Wolfman's profileBloggen er under forandr...PhotosBlogListsMore Tools Help

Bloggen er under forandring

Her blir bare rovdyr-relaterte saker. Humor og dagsaktuelt stoff. Naturvern og filosofi finnes på: http://pathfinderthrulife.blogspot.com/

Wolfman Pathfinder thru life

December 03

Bør gaupa ha et bedre vern?

Vi har fire forskjellige typer med gaupe på jorda. Det Euro-asiatiske gaupa Lynx-lynx. Det Iberiske gaupa Lynx Pardina(verdens mest truede kattedyr), den Canadiske gaupa Lynx Canadensis (lever i nordlige USA og Canada) og tilslutt rødgaupa Lynx Rufus som har en sydligere utbredelse i det nordlige USA. Den lever fra sør i Canada til nord i Mexico.

En art som den euro-asiatisk gaupa som har så stor utbredelse finnes det fleregenetiske variasjoner.

Det finnes ingen enighet om hvor mange underarter den skal deles opp i men på I von Arx et al (2004) beskrives ni underarter. Har i Skandinavia lever nominatformen Lynx lynx lynx.

Selv innen denne underarten finnes det forskjellige genvarianter.

Eli Rueness, forsker ved Biologisk institutt ved universitet i Oslo, sier vi har tre forskjelige ulike genetiske variasjoner i Norge (http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1851438). En i Nord_Norge, en i Midt-Norge og en i Sør-Norge. Eli Rueness mener den genetiske variasjonen er veldig lav hos gaupe i Skandinavia. Derfor er det uhyre viktig og bevare alle tre gruppene. Mest truet er den Sørlige variasjonen. Situasjonen for den sørlige variasjonen blir ikke bedre av at den faktisk er mest utsatt for ulovelig jakt(se rapport fra Møte hos fylkesmannen i Østfold 08.04.08). I følge Morten Kjærstad i DN finnes det ca 300 gauper i Norge etter siste jaktår. Dette er alt for lite til å kunne ta vare på den genetiske variasjonen.

Bevaringsrelevant genetikk

Genene hos et individ sitter i par på et s.k Locus(de sitter mitt mot hverandre på hvert sitt kromoson av samme kromosonpar, derav de to delene av gen-parret kalles alleler, et som arves av moren og et som arves av faren. De to alleler i hvert gen-par kan være likedan eller ulike, et gen-par eller locus som har to ulike alleler kalles heterozygot, et som har to identiske alleler kalles homozygot.

Et individs heteryzygotigrad er således den andelen av de undersøkte gen-parene hos individet der de to allerra er ulike. Jo høyere andel av gen-par hos et individ som er heterozygote, jo mer genetisk variasjon finns det hos det individet.

Den gjennomsnittlige heterozygotigraden hos individene i en population er således et mål på genetisk variasjon hos populationen En annen måte å måle den genetiske variasjonen i en populasjon er å undersøke hvor mange ulike alleler det finnes i populasjonen i gjennomsnitt for et utvalg undersøkte loci. Et enkelt individ kan jo bare ha to alleler på hvert locus, men i populasjonen kan det finnes flere alleler en to, iblant 10-15 stk for et bestemt locus. Jo flere alleler det finnes i populasjonen, jo høyere genetisk variasjon har den.

Ved en undersøkning av den genetiske variasjonen hos den Skandinaviske gaupepopulasjonen, viser det seg at den er noe lavere en morsvarende hos et kombinert matriale fra Finland/Baltikum(Helleborg et al. 2002)    

Gjennomsnittlig heterozygotigraden beregnes over 11 mikrosatellit-loci hos 196 Skandinaviske gauper var 0,51 mens den hos 80 Finsk/Baltiske gauper var 0,61. Gjenomsnittlig antall alleler for disse loci var signifikant lavere for den Skandinaviske populasjonen(4,2) sammenlignet med den Finsk/Baltiske(5,3)

Man kunne dessuten i rapporten til rovdyrutredningen i 2006 påvise et eneste mitokondrie-haplotyp hos den Skandinaviske gaupa(det finnes bare et haplotyp per individ, og den arves kun i hunlinjene, altså mor til datter. Sønnene får samme haplotyp som moren, men fører den ikke videre.)

Samme haplotyp var også den abselutt vanligste typen i Finland men en frekvens på 90%. Hos de Finske gaupene fant man også to andre typer i en lav frekvens (8% respektiv 2%), og hos den Baltiske gaupa yteligere en fjerde type. Man fant også relativt stor genetisk variasjon mellom de ulike delene i Skandinavia, som medførte at man etter en analyse av 303 gauper (Rueness et al.2003) hevdet at det var typer genetiske populasjoner, etter en nord-sør gradient. En i syd-Norge en i sentrale Skandinavia og en i nord-Norge/Finnmark.   

Den Skandinaviske gaupe polulasjonen er altså genetisk skilt fra den Finske. Flere av de alleler som finnes i den Finske populasjonen mangler i den Skandinaviske populasjonen, mens nesten alle de Skandinaviske alleler finnes i den Finske populasjonen. Dette er typisk for en delpopulasjon som har vært skilt fra morpopulasjonen. Historiske data indikerer at det genetiske utbytte mellom Skandinavia og Finland/Russeland har vært brutt i omtrent 100år.

Rueness fant kun tre individer i Skandinavia som kunne være første generasjons imigranter fra den mer Østlige populasjonen.

Reproduksjon, spredning og dødlighet

Gauperhunner starter med å reprodusere seg ved 2års alderen på steder hvor de har god fødetilgang. I Nordlige områder eller steder hvor det er knappere med mat starter de ikke før de er tre år gammle   

Kullstørrelsen er på 1-4 unger avhengig av morens kondisjon. Snittet ligger et sted mellom 2,4 og 2 unger.

Ungene følger moren til til de er 9-10 månder gammle, men noen ganger ytteligere noen månder.

Straks etter at de har forlatt moren starter de jakten på et eget etableringsområde. Hunungene etablerer seg gjerne svært nær morens revir. I Bergslagen, Sverige fant man at 7-av 16 hunner etablerte seg mindre enn 25km fra morens revir.

De unge hannene vandre ofte lenger før de etablerer seg. Man har eksempler på at de har vandret 450km.

Middelavstanden for hunner i Bergslagen, Sverige var 38km, motsvarende for hanner var 180km.

Dødligheten for ungene det første leveåret er 30-70%. Mye av denne dødligheten intreffer tidlig. Årsakene er ukjente, men innebefatter antagelig underærnæring, sykdommer og predasjon.

Hos ettåringer ligger dødligheten på 20-50% og hos voksne er den årlige dødligheten 10-20% . Hos de to siste kategoriene utgjør legal og illegal jakt mellom 50-90% av den totale dødligheten.

Den potensielle årlige tilveksten uten jakt ville ha ligget på 21% i Sarek, 19% i Hedmark og 33% i Bergslagen. Den virkelige tilveksten inklusiv legal og illegal jakt ligger bare på 7% i Sarek, 1% i Hedmark og 19% i Bergslagen.

Man regner med at mulighetene for at en gaupe blir skutt illegalt ligget et sted mellom 6-14%. I Sverige regner men med at et sted mellom 100 og 150 gauper blir skutt illegalt hvert år.

Av data som omhandler dødlighet og reproduksjon fra Norbotten, har man omtrent denne stammen av gauper om vinteren: 47% hanner, 31%hunner uten unger og 22% hunner med unger.

Vi har i Norge ca 74 familiegrupper. Det vil da bli født et sted mellom 148 og 177 unger. Hvis vi regner ut fra et snitt her har vi 163 unger. Av disse vil ca 80 unger bli et år gammle. Av disse vil et sted mellom 40 til 64 oppleve å bli to år gammle. Noen av disse vil reprodusere seg dette året men mange vil ikke starte før de er tre år gannle. Etter tre år vil ca 32 til 58 av disse ungene leve.

I gjenomsnitt kan man vel si at den norske gaupe populasjonen vil øke med ca 45 dyr i året.

Gaupa er en regelmessig predator på  mindre rovdyr. Spesielt på rødrev har man godt forskningsmatriale her. Predasjonen på rødrev vil enkelte stede kompensere for gaupas predasjon av rådyrstammen (Helldin 2004) Det finnes også belegg for at harestammen kan øke når gaupa kolonisere nye områder og revstammen minsker (Helldin 2004)  Som alle andre store rovdyr har gaupa betydning for andre arter av rovdyr, som eksempelvis fjellrevog en mengde åtseletende fuglearter, først og fremst rov og kråkefugler men også småfugler, samt en stor mengde insekter.

Utbredelse av gaupe i Fennoskandinavia

I Finland finnes gaupa i faste stammer i nesten hele landet sør for reinområdet, men med visse luker i sydvestere Finland. I det Finska reinområdet som dekker ca den nordere tredjedelen av Finland, er det bare sporadiske forekomster. I Norge finnes gaupa over hele lande med untak av vestlandet og sørlandet, men de fleste steder er tettheten veldig lav På Hardangervidda og i høyfjellsområdene finnes det kun streifdyr. I Norske Finnmark er forekomsten sporadisk.  

I Sverige finnes ynglende gauper spred over hele landet, med untak av visse luker i østre Norbottens skogsland, samt i høyfjellsområdene, i hele Svealand og i nordere Götaland. I de senere årene har man fått en del luker i ytbredningen av ynglende gauper i rådyrsfattige områder i sør Norrlands innland hvor det heller ikke finnes rein, samt i deler av Nordere Svealand, eksempelvis granskogene mellom Dalarna og Värmeland

  

Aktuelle populationsfakta

Det totale antallet gauper av arten Lynx lynx i verden er ikke kjent, men ligger på minst 30.000 individer. I Europa utenom Russeland regner man med at det finnes 7000-9000 gauper. De fleste finnes i tre store populasjoner. Den Fennoskandinaviske på ca 2700 dyr. Den Baltiske som innebefatter Hviterusseland og østre Polen, på 2000 dyr og den Karpatiske som muligens består av 2800 dyr, men dette tallet stilles det spørsmål om(Von Arx et al 2004)

Den Fennoskandinaviske er delt i to adskilte deler, Finnland med ca 920-940 individer og den Svensk/Norske med henholdsvis 1300-1500 og 380. Det er som sagt også en genforskjell mellom disse to delene i Fennoskandinavia.

Den Svensk/Norske kan altså på nytt deles i tre forskjellige deler. En i Nord-Norge/Nord-Sverige, en i Midt-Norge/Nord og midt Sverige og en i Sør-Norge/Sør-Sverige. Eli Rueness mener den genetiske variasjonen er veldig lav hos gaupe i Skandinavia. Derfor er det uhyre viktig og bevare alle tre gruppene. Denne gruppen består av 1700-1900 individer. Når man trekker fra alle eventuelle dødsårsaker inklusiv legal og illegal jakt har denne skandinaviske gaupestammen en tilvekst på ca 9% på årsbasis.

Gaupas tilstand

Europas gaupestamme har gått tilbake i hele Europa og sansyneligvis også Russeland i de siste århundrene. Bunnen ble nådd rundt 1960 tallet. Da fantes en liten stamme i Skandinavia samt i Russeland og i de Baltiske statene samt Karpatene og sødre Balkan. I Finland var gaupa helt borte.

På slutten av 1960 tallet reetablerte gaupa seg i Finlan gjennom innvandring fra Russeland. Trenden i Europa vendte også på denne tiden og gaupa begynte å øke i antall. Gaupa begynte å ta tilbake sine gammle leveområder gjennom tilvekst og spredning.

Den tilveksten man så på 1980 og 1990 tallet har likevel stangnert og i de seneste årene har den til og med minsket. Av de tre store populasjonene i Europa ser man nå en stagnasjon i den Fennoskandinaviske og den Karpatiske samt en nedgang i den mellomliggende Baltiske. Den eneste populasjonen i vekst er for øyeblikke den i Jurabergen på grensen mellom Sveits og Frankrike.

Den skandinaviske gaupa burde i skandinavia få et bedre vern enn hva den har i dag. grunnen til dette er at man er nødt til å telle med alle individene i begge land for å få en levedyktig polulasjon.

Arten Lynx lynx er ikke i dag akutt truet i verden eller i Europeisk sammenheng. Dette er selvsagt hvis man teller med alle populasjonene. Problemet er at disse er geografisk oppdelt med liten eller ingen muligheter til å ha kontakte med hverandre. 

Ikke engang den Svenske populasjonen, som er den største, vil være levedyktig på lang sikt etter dagens kriterier.

I den Svenske rødlisten fra 2005 er gaupa klasifisert som "sårbar" (eng. "vulnerable"). Dette er den nest laveste hotklassen. Klassefiseringen er gjort etter kriteriet D1, dvs. < 1000 kjønnsmodne individer. Det er tvilsomt om gaupa burde komme inn under dette kriteriet. En gaupestamme på 254 familiegrupper i Sverige under sdenvinteren 2006 tilsvarer mellom 1300 og 1500 individer.

I Januar/februar består en populasjon av ca 25-30% årsunger, 15-20% toåringer og 50-60% treåringer eller eldere(voksne individer)(Andrén et al. 2002).

254 familiegrupper motsvarer da 350-450 årsunger og de resterende 1000 individene

er to år eller eldere, og derfor idetminste potensielt kjønnsmodne. Men med tanke på at omregningen fra antall familiegrupper tilo antall individer har en viss usikkerhet, samt at ikke alle toårs gammle hunner forplanter seg, kan man ikke anse at kriteriet D1 er oppfylt ut fra den Svenske populasjonen alene.

Det finnes også genetiske data som viser en begrensning mellom de nordlige og de sørlige delene

En sårbarhets analyse av utdøingsrisikoen for en gaupastamme på 1000 individer, viser at denne er veldig lav. Mindre en 1% risiko på 100år(Andrén och Liberg 1999)

men det er om man ser bort fra de genetiske aspektene.

En tidligere sårbarhetsanalyse som innebefatter de genetiske riskene, viser til gaupastammens store følsomhet for økt dødlighet, og rekomanderer at den Svenske stammen bør få vokse til 2000 eller helst 3000 individer for å ha overlevelsesmuligheter  på lang sikt (Kontio 1998)        

    

December 02

Ulv og merking

I dagens Nationen kunne vi i dag lese denne nyheten:
http://www.ostlendingen.no/article/20081202/NYHETER/882101456/1108
Pathfinder thru life reagere sterkt på det som faktisk er folvaltningsmerking. I dag godtar vi dette for ulv, hva med i morgen?
Når skal man foreksempel starte med å merke katter? De pisser og driter rundt overalt. Ganske ofte i sandkasser, da dette likner ganske mye på den doen de har inne. Pathfinder thru life vil våge å påstå at denne kattepissingen er en mye større trussel mot barna enn hva ulven representerer.
Hva kommer etter katter? Måker og kråker i nærheten av flyplasser? Vi kan jo bare tenke oss hva som vil skje hvis en fulg av denne størrelsen havner inne i en jettmotor på et SAS fly.
Med tanke på at disse ulvene skal jages med hellikopter, bedøves med daktari-gevær fra helikopter, hvor en liten miss fra skytterens side betyr punktert lunge og døden for deretter oppereres under forhold som er langt fra sterile for tilslutt å kunne følges på en pc skjerm for å sjekke at de ikke går utenfor visse kartkordinatorer satt av menneske, kan det faktisk hende at ulven selv hadde valgt å bli jaktet på. Da hadde den i allefall hatt en sjangse.
Pathfinder thru life, totalmotstander av reguleringsmerking
December 01

Ulv i fennoskandinavia 2007-2008

Ulv i Fennoskandinavia, vinteren 2007-2008
Finland:
Finsk ulvestamme er nært knyttet til den Russiske. Noen av flokkene bruker begge sider av grensen. 8 Flokker på ca 39 individer gjorde det denne vinteren. Ellers i Finland har man pr i dag 25 familiegrupper på totalt 116-123 individer. Totalt hvis man regner med de som også bruker Russland blir det da 155-162 individer.
Den gjennomsnittlig flokkstørrelsen var den laveste på 10år, ved siden av at det var fem ulveflokker færre enn vintern føre. Disse to forhold viser sterke indisier på en reduksjon i ulvebestanden.
I Finland har man radiomerking i tre av de 33 ulvefamiliene.


Når det gjelder Norge/Sverige var det 1 familiegruppe, 2-3 revirmarkerende par. Til sammen ca 10-13 individer.

I Sverige var det18-19 Familiegrupper. 13-18 revirmarkerende par. Dette gir et totalantall på ca 144-179 da inkludert 20 til 39 individer som ikke kommer inn under kategoriene familiegrupper og revirmarkerende par.

I Norge var det 1 familiegruppe samt 2-4 revirmarkerende par. Dette gir et totalantall på ca 12-18 individer, dette inkludere 3-4 individer som ikke kommer inn under kategoriene familiegrupper og revirmarkerende par

Seksten ulver ble påvist døde i vinterperioden (oktober-april). Før nye kull ble født var
således det totale antallet ulver i Skandinavia redusert til minimum 150 og maksimum 194
individer sist i april 2008.

Døde ulver mai 2007 til april 2008
Nr Dato       Sted                Fylke/län           Land Kjønn Revir          Dødsårsak             Kommentarer
No Date       Locality            County           Country Sex Territory      Cause                 Comments
 1 2007-5-13  Minnesund       Akershus         No     M  Utenfor           Tog
 2 2007-5-13  Ickholmen       Dalarna          Sv     M  Siljansringen       Bil                   Født i Voxna
 3 2007-5-23  Bullaren        V Götaland       Sv     M  Utenfor?       ?                     Ligget død lenge
 4 2007-6-14  Koppangkjølen   Hedmark          No     F  Utenfor        Skadefelling, sau
 5 2007-6-19  Letjerndalen    Hedmark          No     M  Julussa          Nødverge (?) sau      Politietterforskn. pågår
 6 2007-7-11  Kvarntorp       Örebro           Sv     M  Hasselfors         Avlivning, skabb      22,5 kg
 7 2007-8-16  N Malungsfors   Dalarna          Sv     M  Utenfor              ?                     Nesten oppspist
 8 2007-8-19  N Bollnäs       Gävleborg        Sv     F  Utenfor                Bil
 9 2007-8-19  Färgelanda      V Götaland       Sv     F  Kroppefjäll         Bil
10 2007-9-1   Torsby          Värmland         Sv     F  Utenfor             Nødverge, sau
11 2007-9-3   Jangen          Värmland         Sv     M  Jangen            Nødverge, hund
12 2007-9-15  Bjurberget      Värmland         Sv     M  Rotna/Nyskoga  Nødverge, hund
13 2007-10-9  Långsjö         Dalarna          Sv     F  Långsjön            Nødverge, hund        Ledertispa
14 2007-10-11 Nordhulia       Hedmark          No     F  Utenfor           Lisensjakt            27 kg. Skadet i fot
15 2007-10-20 Ringsaker       Hedmark          No     F  Utenfor          Lisensjakt            32 kg
16 2007-10-20 Solberg         Västernorrland   Sv     M  Utenfor          Nødverge, hund        42kg
17 2007-11-26 Jangen          Värmland         Sv     M  Jangen           Skadefelling, hund    Alfa. Gml skuddskade
18 2007-12-5  N Äppelbo       Dalarna          Sv     M  Äppelbo          Skutt illegalt        Alfa
19 2007-12-26 S. Kristinehamn Värmland         Sv     M  Björneborg?    Skabb                 Funnet død ved åte
20 2008-1-8   N Arvika        Värmland         Sv     F  Bogen-Eidskog?  Skadefelling, hund    Alfa i nytt par?
21 2008-2-4   Pirttijärvi     Norrbotten       Sv     M  Överkalix               Skadefelling, tamrein Innvandrer, Radiomerket
22 2008-2-29  Håckren         Jämtland         Sv     M  Håckren            Skadefelling, tamrein Alfa
23 2008-2-29  Håckren         Jämtland         Sv     F  Håckren            Skadefelling, tamrein Alfa
24 2008-3-?   Linsell         Jämtland         Sv     ?  Utenfor                 Drept illegalt        Politiutredning
25 2008-3-3   Voxna           Gävleborg        Sv     M  Voxna             Skadefelling, hund
26 2008-3-15  Gusselby        Örebro           Sv     M  Utenfor            Skadefelling, uredd   Først skutt på m gummi
27 2008-3-19  Nordanö         Dalarna          Sv     M  Utenfor                 Bil
28 2008-4-6   Solberg         Västernorrland   Sv     M  Utenfor?         Nødverge, tamrein     Bullmarksulv, Radiom.

I følge statusrapport av ulv i Skandinavia har vi også kun tre radiomerkede flokker i Norge/Sverige også. Det er to radiomerkede flokker i Sverige samt en som har tilhold i begge land. Hvor mange individer som er radiomerket i flokkene sies det ingen ting om.
Forøvrig ser det ut til at en god del radiomerkede ulver har måtte bøte med livet denne sesongen. Dette ulver i kategorien "andre ulver" De har blitt skutt under nødverge eller under skadefellingsjakt. Hvorvidt man gjør bruk av radiosenderen under slik jakt vet jeg ikke
Pathfinder thru life



November 26

Ulv på Onsøy og Fredrikstad blad

http://f-b.no/article/20081126/NYHET/304480320/1220/NYHET
Les gjerne artikkelen samt komentarer. har vært inne og komentert selv. Det ser ut til at fredrikstad blad vil forfølge saken enda mer.
Pathfinder vil følge opp
November 25

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitik

Pathfinder thru life har registrert at det norske stortinge har omgått den norske regjeringen i spørsmålet om statsstøtte til Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk(FNR). FNR har søkt miljøverndepartementet om 1 million kr i statsstøtte for å kunne motarbeide et lovelig fattet vedtak. Dette vedtake har da også blitt fattet av stortinget.

I Norge har vi fri rett til å tenke samt si hva vi mener. Vi har også rett til å gjøre forsøk på å forandre vedtak som er fattet av stortinget. Dette er grunnleggende prinsipper som Pathfinder er enig i.

Det Pathfinder thru life reagerer på er at FNR får sin støtte på feil premisser. FNR kaller seg miljøvernorganisasjon. Dette er langt i fra noen sannhet. FNR jobber for å desimere det biologiske mangfoldet vi har i Norge i dag. Det norske stortinge har vedtatt at vi skal stoppe desimeringen av det biologiske mangfoldet innen 2010. På meg virker det som om det norske stortinget biter seg ettertrykkelig i halen, eventuelt at de har en skjult agenda som går på at de fire store rovdyrene skal utryddes totalt innen 2010. Da ville de ikke lenger behøve å tenke på dem.

Pathfinder thru life har innhentet noen få defnisjoner av Miljøvern, og deler de gladlig med alle dere der ute:

Environmental Protection - actions at international, national and local levels to prevent and, where possible, reverse environmental degradation. Includes conserving resources especially non-renewable ones, recycling old products, reducing the production of waste and disposing of it safely, developing cleaner technologies e.g. environment-friendly energy resources. It is usually supported by legislation (see also: Sustainable)

Kilde(http://www.mos.gov.pl/mos/publikac/Raporty_opracowania/manual/glosry_1.html)


Protection of the environment is needed from various human activities. Waste, pollution, loss of biodiversity, introduction of invasive species, release of genetically modified organisms and toxics are some of the issues relating to environmental protection.

Kilde (http://en.wikipedia.org/wiki/Environmental_protection)


Miljøvern skal sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet, det siste inkludert bygningsvern. Dette har blitt særlig aktuelt de siste 50 år da forurensede utslipp til naturen har økt dramatisk.

Mange organisasjoner har engasjert seg sterkt i å bevare miljøet på jordkloden, blant annet gjennom å redusere skadelige utslipp i naturen. Regjeringer rundt om i verden har opprettet egne miljøverndepartementer, slik at miljøvern skal få en viktigere plass når politikken utformes.

Kilde (http://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8vern)


Pathfinder thru life mener ikke at man ikke skal støtte FNR, men for at FNR skal få støtte mener Pathfinder at et viktig kriterie er at de ikke bør lyve. FNR er en forening som vil bekjempe det biologiske mangfolde i Norge og det er dette de bør skrive i sin søknad til regjering og storting.

FNR sier da også rett ut at bekjempelse av biologisk mangfold er hovedformålet med foreningen.

Forøvrig vil Pathfinder påpeke at det er naturlig at FNR får sin støtte fra landbruksdepartementet som er styrt av Senter Partiet. Senterpartiet er lite glad i rovdyr og har en agenda som går ut på å fjerne de fra Norge. Senterpartiet har vel også stemmen til alle medlemmene av FNR.

Pathfinder thru life

 

Miljønytt

Loading...Loading...
Linker til sider hvor du kan finne informasjon om rovdyr

Morgenbladet

Loading...Loading...
Legg gjerne igjen noen ord her!
Please wait...
Sorry, the comment you entered is too long. Please shorten it.
You didn't enter anything. Please try again.
Sorry, we can't add your comment right now. Please try again later.
To add a comment, you need permission from your parent. Ask for permission
Your parent has turned off comments.
Sorry, we can't delete your comment right now. Please try again later.
You've exceeded the maximum number of comments that can be left in one day. Please try again in 24 hours.
Your account has had the ability to leave comments disabled because our systems indicate that you may be spamming other users. If you believe that your account has been disabled in error please contact Windows Live support.
Complete the security check below to finish leaving your comment.
The characters you type in the security check must match the characters in the picture or audio.
Knuterswrote:
Stein har nå meldt seg inn i MDG - en forsterkning av partiets grønne profil! Som statsborger av Republikken Finnskogen, vil han dessuten bidra til at MDG styrker sin multinasjonale profil ;)
Mar. 12
Astridwrote:
Hei - så fin side du lager, full av nyttig og interessant stoff! Blir spennende å se hvordan det utvikler seg.
 
Hilsen Astrid
Mar. 11
kristinawrote:
Smilefjes med åpen munnså stilig at du har begynt med blogg, send den til mæ innimellom så huske æ å lese.

savne dæRødt hjertek
Mar. 8

Dagbladet kultur

Loading...Loading...
Linker til Norske/internasjonale Natur/Miljøorganisasjoner

miljøverndepartementet

Loading...Loading...
Igglo  
Photo 1 of 7