Fellesaksjonen for ulv(heretter kalt FFU) vil med dette klage på antallet lisenser gitt ut i forbindelse med lisensjakta på jerv.

FFU vil ha trukket tilbake alle lisenser i region 1, 2, 3, 4, 5, 7 samt ha hunndyrkvoten fjernet i region 6 og 8. Det gir en hanndyr kvote på 8 dyr i region 8 samt 22 dyr i region 6.

FFU vil at all jakt skal stoppe i regionene hvis en tispe blir skutt.

FFU vil gjerne ha klagen behandlet av DN før onsdag 17 september. Kan ikke DN klare dette vil FFU ha oppsettende virkning inntil klagen er behandlet.

Under følger en begrunnelse på hvorfor FFU mener årets kvote er alt for høy.

Norge har signerte Bernkonvensjonen. På IUCN sin globale rødliste 2006 er jerven klassifisert som sårbar (VU). I Norge er jerven klassifisert som sterkt truet (EN). Dette til tross har Miljøverndepartementet (heretter kalt MD) gitt Direktoratet for naturforskning (heretter kalt DN) fullmakt til ekstraordinært uttak av jerv, etter ordinær jakttid. Statens naturoppsyn (heretter kalt SNO) (som utfører jakten for DN) har brukt både snøskuter og helikopter under ekstraordinær jakt som også omfatter flere hiuttak hvor både mordyr og valper er blitt drept.

Dette er noe FFU reagerer meget sterkt på. FFU er av prinsipielle grunner motstander av hiuttak. FFU reagerer også meget sterk på hvordan og med hvilke midler jakten er blitt utført. Siden DN selv har kalt jakten ekstraordinær jakt stiller også FFU et spørsmål om ikke jakten er i konflikt med viltloven § 21 (bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) og § 19 (human jakt).

På fakta arket (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark9.pdf) (NINA ved Arild Landa og Thrine Moen Heggberget) om Jerv kan man lese:

Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003 - 2005 (Brøseth og Andersen 2005).

Det er uheldig at ordet "voksen" ble brukt i denne sammenheng, fordi metoden gir et estimat over antall jerv 1 år eller eldre (Landa et al. 1998). Ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet bør halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år eller eldre (Landa et al. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv, etter IUCNs

kriterier minimum 166 i Norge. En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville utryddes i store deler av Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther et al. 2005).

Vi vet samtidig Jerven har en lav reproduksjonstakt. Reproduksjonen starter vanligvis ikke før de er 3 - 4 år gamle. Det er ikke dokumentert yngling hos tisper eldre enn 10 år, og det kan virke som de fleste slutter å reprodusere seg allerede ved 8-­årsalderen. Hannene ser ut til å bli

utkonkurrert av yngre hanner allerede ved 5­ - 7 års alder. Vi vet også at det pr juni er ca 0,7 unge pr tispe. 80% av disse overlever til 1-års alderen. Den årlige overlevelsen for voksne er ca 85% (http://grimso.nvb.slu.se/ShowPage.cfm?OrgenhetSida_ID=5900)( Jens Persson). Dette betyr at en tispe før opp ca 2,24 til 3,92 valper i sin levetid. Tispene er reproduserbare minimum 4 - 8 års alder, maksimum 3 -10 år gamle. Dette gir oss en total reproduksjonsalder lik 4 - 7 år. 4 X 0,7 = 2,8 samt 7 X 0,7 = 4,9. 80% av 2,8 til 4,9 gir oss tallene 2,24 til 3,92.

Av disse vil vi vært år ha et bortfall på 15% etter fylte et år. Enkel matematikk viser

oss da at i verste fall vil en tispe gi 1,4 avkom som kan reprodusere seg. I bestefall sitter vi med tallet 2,8. Dette gir oss en Jervestamme som vokser meget langsomt og som er meget sårbar ovenfor uttak av individer. Valper er særlig utsatt siden det er disse som skal føre stammen videre.

Jervens genetikk viser at det er generelt lav genetisk variabilitet i jervebestanden. Undersøkelsen viser at det er vesentlige forskjeller mellom den nordlige stammen og bestanden av jerv i Sør-Norge. Undersøkelsen peker også mot at ytterligere genetisk variasjon vil gå tapt i nær fremtid hvis ikke bestandene tillates en rask vekst. (http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/41.pdf) (Populasjonsovervåking av jerv i Skandinavia ved hjelp av DNA-analyse av ekskrementer, Rapport 2004. Flagstad, Ø., Brøseth, H., Hedmark, E., Wärdig, C., Johansson, M. & Ellegren, H.)

FFU har også merket seg at Staten via DN og SNO etter pålegg fra MD dreper/jakter flere jerv enn det som blir skutt under den ordinære jakten (se statistikk) Etter det FFU vet er det den ordinære jakte som skal regulere jervebestanden. FFU vil forøvrig påpeke at den norske jervebestanden er i en slik forfatning at den snarere bør få vokse enn

å bli regulert.

Følgende er statistikk over jerv felt under ordinær jakt samt under ekstraordinær jakt foretatt

av SNO 2006 - ­2007.

(Alle tall er hentet fra Direktoratet for Naturforskning sine nettsider.)

Disse tallene viser i klartekst at det ekstraordinære uttaket fra SNO, først som jakt med snøskuter og helikopter etter 15. februar og siden som hiuttak med snøskuter og helikopter etter 1. april er betraktelig høyere enn hva som ble skutt under den ordinære jakta. FFU legger også merke til at det er en trend i norsk rovdyrpolitikk å ikke følge forskriftene om at andre virkemidler skal prøves før en skadefellingstillatelse gjøres.

”I rovvilt forvaltningsforskriftens § 9, heter det bl.a. at ”det skal legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan.” På side 27 i den vedtatte forvaltningsplanen heter det som kjent at: ”I kroniske skadeområder, der en ikke lykkes med uttak av skadegjørende individ gjennom skademotivert lisensfelling, kan det i spesielle tilfeller være behov for å ta i bruk andre/flere virkemidler under uttak. Fylkesmennene bør i tilfeller få delegert myndighet til å tillate snøscooter under skadefelling av jerv. Dette skal i så fall kun skje unntaksvis, og

kun i områder med svært store jerveskader.”

Når antall dyr drept av SNO under ekstraordinær jakt langt overgår det som er felt under den ordinære lisensjakta kan man ikke lenger kalle det «spesielle tilfeller» eller «unntaksvis». Da har dette heller blitt regelen enn unntaket. FFU vil påpeke at den nåværende praksis er i konflikt med forvaltningsplanen. FFU vil også påpeke at landbrukets problemer i dag ikke kan løses med ekstraordinære uttak eller lisensfelling. Ekstraordinære uttak og lisensfelling vil bare utsette de tiltak landbruke i Norge er nødt til å ta for at husdyr skal kunne leve i område med rovdyr. Det vil alltid være en konflikt mellom disse, da husdyr vil være lettere byttedyr enn ville dyr. Det er på tide at vi ser dette og tar ansvar for det samt viser ansvar for husdyrene. Dette vil ikke skje så lenge man følger det samme sporet med hiuttak, ekstraordinær jakt samt en lisensfelling som ikke er bærekraftig for jerven.

§ 13. Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt. Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling

eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6.

FFU vil bemerke at det i § 13 står at andre tiltak skal prøves før DN gir tillatelse for felling. Det står videre at en slik felling ikke skal være skadelig for bestandens overlevelse. Vi har allerede lest at dagens jervestamme er i fare for å forsvinne fra mange steder i landet hvis

dagens avskytning opprettholdes. Vi har også lest at den genetiske variasjonen er liten og at man må etablere større kontakt mellom jerv i Sverige/Finland/Nord-Norge og Sør-Norge for at man skal kunne bevare genvariasjonen på et akseptabelt nivå. Likevel velger DN og opprettholde sin politikk med hiuttak og ekstraordinær jakt utført av SNO. I § 3 kan vi lese:

§ 3. Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking

I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet.

Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 39 årlige ynglinger. Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850-1200 hekkende par i Norge. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.

FFU vil vise til ordet «skal» brukt i denne bestemmelsen. Den sier helt klart at Norge «skal ha minst 39 ynglinger av jerv». Miljøverndepartementets og Direktoratet for naturforvaltnings politikk, slik FFU ser det, går ut på å bryte ned det vi har igjen av jervebestand i Norge. Riktig nok har Miljøverndepartementet med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen delegert ansvaret over til Direktoratet for naturforvaltning. Dette fratar de dog ikke ansvaret for at de er i ferd med å ta livet den norske jervebestanden.

FFU krever en øyeblikkelig stans i den raseringspolitikken som til nå er ført i rovviltforvaltningen og da særdeles når det gjelder jerv. Det må bli en stans i bruk av skuter og helikopter under jakt samt totalslutt på hiuttak. FFU foreslår en fullstendig stopp i lisensjakten slik den foregår i dag. FFU foreslår deretter at man fjerner skadefellingskvoter slik vi kjenner det i dag og overfører de individer man planlegger felt under lisensjakta til en

kvote som deles ut hver gang man har et reelt problemindivid. Her bør DN være den myndighet som gir en eventuell fellingstillatelse. Fellingstillatelse bør først innvilges når man har forsøkt annen løsning på problemet.

Dette vil medføre en riktigere avskytning av problemindivider samtidig som man får opp jervestammen til et akseptabelt nivå, noe Norge har forpliktet seg til etter Bernkonvensjonen. FFU vil påpeke at antall rovdyr i forvaltningsplanen for Norge ikke er et max-antall men et minimums-antall.

For Fellesaksjonen for ulv

Stein Arnesen

Svar til rovdyrsikre gjerder

I Nationen 13.09.2008 kan vi lese Ola Tronsmoen sitt innlegg mot rovdyrsikre gjerder. Ola Tronsmoen levner ingen tvil om hvor han står i saka når det gjelder rovdyr. For Ola Tronsmoen er de omtalte gjerdene bare en vikarierende årsak for å dekke over hans virkelige standpunkt. Det standpunktet er "drep alle rovdyr"

Nå kan man jo spørre seg hvorfor Ola Tronsmoen har tatt et slikt standpunkt. En av grunnene kan være redsel. Jeg vet ikke om Ola Tronsmoen er jeger, men går ut fra at han er det. En ting som ofte viser seg å stemme er nemlig at mannlige jegere har en stor og urealistisk redsel for de fire store rovdyra. Hva grunnen til dette kan være skal jeg ikke prøve å analysere, men jeg kan kanskje gi ham veien ut av denne frykten.

Veien ut av frykten går på samme vis som veien ut av alkoholismen. Man må først innrømme for seg selv at den eksisterer og siden innrømme det for omverdenen. Det er sikkert veldig tøft for en mann og jeger og komme med en slik innrømmelse, men det må til for at livet skal bli bedre.

Grunnen til at jeg tror som jeg gjør er ganske enkel. Selvsagt vet også jeg at det har vært rovdyr innenfor innhegning med sau i sommer. Noen av grunnene til dette er at det ene gjerde var satt opp med kun fire tråder som var elektriske, selv om det var seks tråder på gjerde. At gjerde likevel fungerer fikk man et bevis for når man skulle ha bjørnen ut av innhegningen igjen.

På veien inn hadde den antagelig vært bort på gjerdet ved en av de trådene som ikke førte elektrisitet. Da den hoppet over kom den bort i en av de elektriske ledningene. Når man så skulle jage bjørnen ut stoppet den og snudde ved gjerde, og dro innover igjen. Reddselen for gjerde var blitt for stor. Dette selv om gjerde var lagt ned i noen hundre meters bredde.

Denne bjørnen ble da bedøvd og fraktet ut. Det er svært liten sjanse for at den vil prøve seg på et nytt forsøk.

Jeg har ikke satt meg inn i hvordan den aktuelle gaupa kom seg inn men jeg vil ikke være overrasket om det har skjedd på noenlunde samme måte.

Selvsagt kan de fleste rovdyr hoppe over 125cm. At de likevel ikke prøver kommer av de elektriske gjerdene. De vil først gjøre et forsøk på å bli kjent med dette nye og får et støt som holder de fra og hoppe. Selvsagt ville jeg ønsket et noe høyere gjerde. Gjerne 140cm høyt og med minst 6 elektriske tråder.

Jerven og ulv vil selvsagt kunne krype under, så det er utrolig viktig at man er nøye når disse settes opp. I Finland har man eksempler på at ulv har krøpet under gjerde og forsynt seg av sau. Dette har man rettet opp og i ettertid har gjerde fungert perfekt.

Det at man har et rovdyrsikkert gjerde, betyr heller ikke at man skal la sauene gå ute uten tilsyn hele sommeren. Man har like stor plikt som før til å holde et øye med dyrene sine. Fordelen med å ha de innenfor et slikt gjerde er at man lettere kan føre tilsyn og fordele dette blant de aktuelle saueeierne.

Ola Tronsmoen nevner også fri ferdsel i naturen. Selvsagt er jeg for fri ferdsel. Kanskje det kan være en ide og sette opp disse gjerdene på innmark? Det er ingen tvil om at dagens saueraser ikke er egnet til å gå løse i norsk utmark. 100.000 sau dør hvert år av årsaker som påfører de mye mer lidelse enn det rovdyr i norsk natur gjør. Da ville jo også veien til sauen samt tilsyn bli enda enklere.

Jeg er jeger og utøver av jakt, ikke bare i norsk natur men også innimellom i Finsk. For tiden bor jeg i Finland og det er der jeg kommer til å jakte i år. Finland har langt flere rovdyr enn hva man har i Norge. Likevel foregår det mye jakt her. I mange områder finnes det også mer vilt enn hva man finner i Norge. En av grunnene til det er at naturen her er sunnere enn hva man finner i en rovdyrfattig norsk natur. Ulv og gaupe dreper rødrev. Et norsk gaupe prosjekt har nå verifisert at en enkelt gaupe har drept 20 rødrev på en måned. Dette sparer mye av småviltet. Store rovdyr i naturen er et friskhetstegn på en levende natur som vi jegere kan høste av.

Tilslutt vil jeg gripe fatt i at 18 mennesker er skadd samt 20 drept av bjørn i Sverige. Disse tallene er sikkert korrekt. Det Ola Tronsmoen ikke sier noe om er hvor mange år disse er samlet inn fra. Han sier heller ikke noe om hvilke mennesker som oftest blir angrepet av bjørn. Kikker man litt etter ser man at det som oftest er elg eller bjørnejegere som blir angrepet og nesten alltid er det en skadeskutt bjørn med i spillet. Man hadde i fjor to tilfeller i Sverige med tragisk utgang. I begge tilfellene var det jegere og en skadeskutt bjørn med i bilde. I et av disse tilfellene var det også store konsentrasjoner av alkohol i blodet til den aktuelle jegeren. På meg virker Ola Tronsmoen sitt leser innlegg som skremsel propaganda.

Han vrir på fakta og ser bort fra virkeligheten for å kunne fremme sitt ståsted tuftet på frykt. Dette er selvsagt synd for Ola Tronsmoen, og jeg ønsker ham virkelig et liv med mer livskvalitet. Noe han ikke vil få ved å fjerne rovdyrene fra norsk natur, men ved å starte med å innrømme hvorfor han så gjerne vil bli kvitt rovdyrene.

Tilslutt vil jeg snu hans spørsmål rundt: Kan Ola Tronsmoen og Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk godta at sau i Norge går inngjerdet bak funksjonelle rovdyrsikre gjerder på innmark?

Svar må komme i pressa.

Med hilsen Stein Arnesen

Fellesaksjonen for ulv