http://f-b.no/article/20081126/NYHET/304480320/1220/NYHET
Les gjerne artikkelen samt komentarer. har vært inne og komentert selv. Det ser ut til at fredrikstad blad vil forfølge saken enda mer.
Pathfinder vil følge opp

Pathfinder thru life har registrert at det norske stortinge har omgått den norske regjeringen i spørsmålet om statsstøtte til Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk(FNR). FNR har søkt miljøverndepartementet om 1 million kr i statsstøtte for å kunne motarbeide et lovelig fattet vedtak. Dette vedtake har da også blitt fattet av stortinget.

I Norge har vi fri rett til å tenke samt si hva vi mener. Vi har også rett til å gjøre forsøk på å forandre vedtak som er fattet av stortinget. Dette er grunnleggende prinsipper som Pathfinder er enig i.

Det Pathfinder thru life reagerer på er at FNR får sin støtte på feil premisser. FNR kaller seg miljøvernorganisasjon. Dette er langt i fra noen sannhet. FNR jobber for å desimere det biologiske mangfoldet vi har i Norge i dag. Det norske stortinge har vedtatt at vi skal stoppe desimeringen av det biologiske mangfoldet innen 2010. På meg virker det som om det norske stortinget biter seg ettertrykkelig i halen, eventuelt at de har en skjult agenda som går på at de fire store rovdyrene skal utryddes totalt innen 2010. Da ville de ikke lenger behøve å tenke på dem.

Pathfinder thru life har innhentet noen få defnisjoner av Miljøvern, og deler de gladlig med alle dere der ute:

Environmental Protection - actions at international, national and local levels to prevent and, where possible, reverse environmental degradation. Includes conserving resources especially non-renewable ones, recycling old products, reducing the production of waste and disposing of it safely, developing cleaner technologies e.g. environment-friendly energy resources. It is usually supported by legislation (see also: Sustainable)

Kilde(http://www.mos.gov.pl/mos/publikac/Raporty_opracowania/manual/glosry_1.html)

Protection of the environment is needed from various human activities. Waste, pollution, loss of biodiversity, introduction of invasive species, release of genetically modified organisms and toxics are some of the issues relating to environmental protection.

Kilde (http://en.wikipedia.org/wiki/Environmental_protection)

Miljøvern skal sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet, det siste inkludert bygningsvern. Dette har blitt særlig aktuelt de siste 50 år da forurensede utslipp til naturen har økt dramatisk.

Mange organisasjoner har engasjert seg sterkt i å bevare miljøet på jordkloden, blant annet gjennom å redusere skadelige utslipp i naturen. Regjeringer rundt om i verden har opprettet egne miljøverndepartementer, slik at miljøvern skal få en viktigere plass når politikken utformes.

Kilde (http://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8vern)

Pathfinder thru life mener ikke at man ikke skal støtte FNR, men for at FNR skal få støtte mener Pathfinder at et viktig kriterie er at de ikke bør lyve. FNR er en forening som vil bekjempe det biologiske mangfolde i Norge og det er dette de bør skrive i sin søknad til regjering og storting.

FNR sier da også rett ut at bekjempelse av biologisk mangfold er hovedformålet med foreningen.

Forøvrig vil Pathfinder påpeke at det er naturlig at FNR får sin støtte fra landbruksdepartementet som er styrt av Senter Partiet. Senterpartiet er lite glad i rovdyr og har en agenda som går ut på å fjerne de fra Norge. Senterpartiet har vel også stemmen til alle medlemmene av FNR.

Pathfinder thru life

Mailen under har i dag blitt sendt til Fylkesmann i Østfold, Ordfører i Fredrikstad, seksjonssjef for rovvilt DN og Miljøvernminister Erik Solheim.

Fellesaksjonen for ulv (FFU) har med stor undring lest Fredriksstad blad den 18/11-2008 http://www.f-b.no/article/20081118/NYHET/843310493/1220 og den 21/11-2008 http://www.f-b.no/article/20081121/NYHET/207302139/1220
FFU finner det forundelig at ikke personer som jobber i viltnemda ikke har mer kunnskap enn hva som kommer frem i disse intervjuene. FFU vil påpeke at slike uttalelser fra folk i slike posisjoner er uheldig for folks oppfattning av ulv. Uttalelsene som Sekretær i viltnemda i Onsøy, Elias Arvesen kom er helt uvirkelige og har ingenting med sannheten å gjøre.
FFU vil at Sekretær i viltnemda i Onsøy, Elias Arvesen går offentlig ut å beklager sine uttalelser samt at han setter seg litt mer inn i rovdyr og deres levesett før han uttaler seg videre til offentligheten om slike saker.
Hvis ikke Sekretær i viltnemda i Onsøy, Elias Arvesen går med på dette vil FFU anbefale at han fjernes fra sin stilling og at Fylkesmannen går ut med et demangti i saken.
FFU vil også anbefale at alle i som jobber i viltnemda i Østfold fylke setter seg inn i rovdyr, med tanke på at man i dette fylke sansyneligvis vil ha rovdyr i overskuelig fremtid.
FFU kan anbefale rapporten "ulv i Østfold 1999-2003" utgitt av NLH, institutt for naturforvaltning


For FFU
Stein Arnesen
Styremedlem

Nå kan vi bare håpe på en forandring i systemet slik at man slipper slike uheldige uttalelser, som mangler rot i virkligheten, ved senere anledninger
Pathfinder thru life

Noen ganger blir man overrasket. I dag fikk jeg denne linken fra Fredriksstad blad tilsendt på mail: http://f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081121/NYHET/207302139/1220/NYHET
Overskriften, Farlig for folk og bilde av ulven fikk meg med en gang til å tro at noen fra Folkeaksjonen for ny rovviltpolitikk (eller SV, les nekrolog over SV her, http://pathfinderthrulife.blogspot.com/ ) hadde vært ute å slengt noen kommentarer.
Når jeg leste nedover i artikkelen ble min overraskelse desto større når jeg oppfattet at det faktisk var folk fra viltnemda i Ønsøy som seriøst mente at ulven kom til å spise en unge eller to i bygda.
Jeg trodde faktisk at man måtte inneha noen kvalefikasjoner om viltlevende dyr i norsk natur for å kunne jobbe i viltnemda. Så feil kunne jeg altså ha.
For meg er dette en sørgelig dag. Hvis folk som skal jobbe i viltnemda vet mindre om våre rovdyr enn enn min nevø på fem år, sier det seg selv at vi har en lang kamp forann oss for å skape aksept for rovdyr i den norske faunaen.
Jeg innser nå at et av de første tiltakene Fellesaksjonen for ulv og andre foreninger som jobber for rovdyr i norsk natur bør ta, er å fremme et krav om at folk som skal jobbe i viltnemder og andre offentlige etater som har med eller vil kunne få med rovdyr å gjøre bør inneha visse kvalefikasjoner eller ha viljen til å skaffe seg disse.
Det ville kunne ha en prevangtiv virkning på folks frykt.
Når viltnemda i Onsøy går som dette kan jeg levende forestille meg hva folk som ikke vet noe om rovdyr tenker.
Ikke rart at folk blir redd når offentlige personer går ut med slikt.
Vi får håpe dette vil bli den siste gangen viltnemder lar ukjyndige personer uttale seg i aviser.
Pathfinder thru life

Torsdag 30 oktober 2008 skrev Steinar Lem fra Fremtiden i Våre Hender på nettsiden deres om Båsfangst av rovdyr. http://www.framtiden.no/ Hele innlegget finnes under «Vi mener»

Pathfinder thru life vil støtte mye av det Steinar Lem skriver men tenker litt at det blir for mye følelser og ikke tørre kjedelige kalde fakta.

På Pathfinder virker det som om Steinar Lem gir gaupe og jerv menneskelige egenskaper. Evolusjonen har gitt forskjellige dyr forskjellige muligheter til å overleve. Mennesket fikk hjernen mens bjørnen fikk rå styrke og antilopen fart og vare sanser.

Pathfinder thru life tenker at det blir litt feil å si at gaupe og jerv er intlligente dyr for samtidig sier han at de som jakter disse rovdyrene er dumme som naut.

Pathfinder thru life mener dette bare er med på å tilspisse en konflikt som er het nok allerede.

Pathfinder thru life legger også merke til at Steinar Lem sår tvil om antallet rovdyr i Norge. Pathfinder thru life vil påpeke at rovdyrmotstanderne gjør det samme. Pathfinder thru life er grundig lei av at ingen setter lit til disse tallene. De er forøverig aldri helt korekte, det vil alltid være et individ eller 10 mer eller mindre.

Pathfinder thru life mener heller at det intresange her er følgende:

Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003-2005 (Brøseth og Andersen 2005). Men det er uheldig at ordet "voksen" ble brukt i denne sammenheng, fordi metoden gir et estimat over antall jerv 1 år og eldre (Landa et al. 1998). Ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet bør halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år og eldre (Landa et al. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv, etter IUCNs kriterier, minimum 166 i Norge. En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville utryddes i store deler av Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther et al. 2005).

Den offentlige norske måten å telle voksene reproduserbare jerv på er altså feil, grundig feil også, siden man faktisk er nødt til å halvere antallet i den voksne reproduserbare stammen får å få et riktig antall. Når man så tar med i beregningene at:

Jerven har en lav reproduksjonstakt. Reproduksjonen starter vanligvis ikke før de er 3-4 år gamle. Det er ikke dokumentert yngling hos tisper eldre enn 10 år, og det kan virke som de fleste slutter å reprodusere allerede ved 8-årsalderen. Hannene ser ut til å bli utkonkurrert av yngre hanner allerede ved 5-7 års alderen. Vi vet også at det pr Juni er ca 0,7 unger pr tispe. 80% av disse overlever til ett-årsalderen. Den årlige overlevelsen for voksene er ca 85%. 2

Dette betyr at en tispe før opp ca 2,24 til 3,92 valper i sin levetid. Tispene er reproduserbare minimum 4 til 8 år gamle, maximum 3-10 år gamle. Dette gir oss en total reproduksjonsalder lik 4-7 år. 4 X 0,7 = 2,8 samt 7 X 0,7 = 4,9. 80% av 2,8 til 4,9 gir oss tallene 2,24 til 3,92. Av disse vil vi vært år ha et bortfall på 15% etter fylte ett år.  Enkel matematikk viser oss da at i verstefall vil en tispe gi 1,4 avkom som kan reprodusere seg. I bestefall sitter vi med tallet 2,8. Dette gir oss en Jervestamme som vokser meget sakte og som er meget sårbar ovenfor uttak av individer. Da særlig valper, siden det er disse som skal føre stammen videre.

Det er generelt lav genetisk variabilitet i jervebestanden. Ifølge en undersøkelse foretatt av NINA3 er det vesentlige forskjeller mellom den nordlige stammen og bestanden av jerv i Sør-Norge. Undersøkelsen peker også mot at ytterligere genetisk variasjon vil gå tapt i nær fremtid hvis ikke bestandene tillates en rask vekst.

Da ser vi hvor dårlig det står til med Jevestammen i Norge pr dags dato. Gjøres ingen ting med dette vil Norge snart ha utryddet det som er av jerv.

Når det gjelder gaupe har vi hatt 69-74 ynglinger før jakta 2007, noe som skulle tilsvare et sted mellom 409-439 gauper. Snitte for de siste tre årene ligger på 65. Dette er det tallet som er satt som minste antall ynglinger i Norge. Dette høres i utgangspunktet ut som vi har oppfylt kravene i forvaltninga, men disse tallene er fra før jakta. Blir en hunngaupe skutt under jakta og den har unger vil hele kullet dø. Forskerne har nå verifisert at ungene ikke klarer seg hvis de mister moren før månedsskifte april/mai vil hele kullet dø. Hvis vi skulle hatt 65 kull i april/mai 2008 ville vi med andre ord ikke kunnet ha jaktet på gaupe i det hele tatt i 2007/2008 sesongen. Forvaltninga sier jo selv at 65 ynglinger er et minimumstall. Hvis vi da også tar med i beregningen at det ble skutt flere hunngauper legalt dette jaktåret har kun lisensjakta fått tallet ned under minimumstallet. Ved siden av dette kommer naturlig frafall og ulovelig jakt. Pathfinder thru life vil påpeke at gaupafaktisk er under hva som er de nasjonale bestandsmålene for gaupe i Norge i dag.

Pathfinder thru life vil også påpeke at:

Eli Rueness, forsker ved Biologisk institutt ved universitet i Oslo, sier vi har tre forskjelige ulike genetiske variasjoner i Norge (http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1851438). En i Nord_Norge, en i Midt-Norge og en i Sør-Norge. Eli Rueness mener den genetiske variasjonen er veldig lav hos gaupe i Skandinavia. Derfor er det uhyre viktig og bevare alle tre gruppene. Mest truet er den Sørlige variasjonen. Situasjonen for den sørlige variasjonen blir ikke bedre av at den faktisk er mest utsatt for ulovelig jakt. I følge Morten Kjærstad i DN finnes det ca 300 gauper i Norge etter siste jaktår. Dette er alt for lite til å kunne ta vare på den genetiske variasjonen.

Pathfinder thru life er helt enig i Rasmus Hanson, Genralsekretær i WWF, når han sier at gaupebestanden må opp i minst 800 individer for at den skal kunne ha overlevelses muligheter på lang sikt.

Pathfinder thru life mener at gaupa ikke bare har verdi i seg selv men gjør en viktig jobb ute i naturen. Han vil derfor nevne noe av de oppgavene gaupa fyller i naturen.

Gaupa er en predator på rødrev. Rødreven tar utrolig mange rådyrkalver på våren, den er nærmest spesialist på dette. Ved siden av det tar den mye kyllinger av orrfugl og tiur. Den tar også mye hareunger. Siden gaupa tar mye rødrev viser det seg at småviltstammen inklusive rådyr faktisk øker i områder som gaupa etablerer seg. En levende gaupebestand vil være et stort pluss for det økologiske sammspillet og artsmangfoldet i naturen. I følge John Odden, forsker i scandlynx, har man i dag eksempler som viser at det finnes gauper som har tatt opptil 20 rødrev på en månde. Dette har en meget positiv virkning på rådyr og småvilt bestanden.

I dag vet vi at landbruke faktisk har et reelt problem med at de også virker som en storpredator på rådyrkalver når de slår åker og eng. Rådyret har faktsik bruk for den hjelpen de kan få av en frisk og sunn gaupebestand.

Gaupa er også med sin predasjon av rådyr og hjort med på og bremse opp spredningen av hjortelus og flått. I dagens Norge trenger ikke gaupa et svakere vern, heller motsatt. Det Nasjonale tallet for ynglinger bør økes.

Med dette i baktankene vil Pathfinder thru life sende en bønn til Steiner Lem om at han skriver en ny artikkel. Den bør ikke bare omhandle fellefangst, som Pathfinder thru life selvsagt er motstander av, men også all annen form for jakt på jerv og gaupe.

Steinar, hansken er kaste. Tar du den opp?

Pathfinder thru life

Klassekamp i skogen.

På sosiologenes seminar kom det også klart frem at klassestrukturene er så godt skjult at de kan gripe inn på de mest uventede steder. For eksempel i striden om rovdyrpolitikken. Sosiolog Kjetil Skogen har kartlagt holdninger blant menn i skogsområdene inn mot svenskegrensen, der motstanden mot den liberale holdningen til rovdyr er stor. I byen er vi vant til å oppfatte dette som en interessekonflikt mellom ulv og sau. Det pussige er at disse områdene, der motstanden mot vern av ulven er ekstremt sterkt, faktisk har svært lite sauedrift. I stedet er det mannskulturen, altså jaktkulturen, som er truet. Rundt 70 jakthunder har mistet livet på grunn av veksten i ulvebestanden. Ulven jakter også på det samme viltet. Likevel er kanskje ikke ulven den egentlige fienden. Kjetil Skogen finner at den intense protesten mot rovdyrpolitikken er noe mer enn kamp mot ulven. Den er blitt en flaggsak for å protestere mot den urbane middelklassen generelt og dens voksende kulturelle dominans spesielt. Aller sterkest er motstanden blant dem med sterk lokal tilknytning og tydelig arbeiderklassebakgrunn. De kjenner seg behandlet på en nedlatende måte av den dominerende urbane klassen. Og er ikke det en ganske rimelig følelse? Tenk på hvordan deres verden fremstilles i de rådende mediene. Nærmest alt det de gjør, ferien de velger på Gran Canaria, kjøttkakene de spiser, dansebandmusikken de lytter til, alt fremstilles som "feil" og "smakløst". Men hvem er det som formidler denne smaksdommen? Det er journalister og meningsprodusenter i aviser og på TV, mennesker som nødvendigvis må ha ganske høy utdanning og formuleringsevne for å få talerett, og som befinner seg langt, langt fra arbeiderklassen. Jegerne på bygda er i praksis sjanseløse, for de aner ikke hvordan de skal ta til orde i offentligheten, påpeker Skogen.

Artikkelen i sin helhet kan leses her http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2774083.ece , men jeg har tatt ut det som er mest intresangt for oss som jobber med rovdyr.

Pathfinder thru life

Professor Ivar Folstad, Universitete i Tromsø(UIT) sier at forskning viser at når det gjelder partnervalg, velger både dyr og mennesker ut fra et kriterie om friskets mulig gener. Motstandsdyktighet mot bakterier og virus betyr mest i partnervalget. Dette betyr at man velger noen med komplementært genmatriale i forhold til sitt eget.

Det vil si at genmatrialet ikke er likt.

Dette kalles seksuell seleksjon og er en av hovedprinsippene i evolusjonsteorien. Årsaken til dette er å sikkre mangfold, noe som igjen medfører at vi ikke er så sårbare for infeksjonssykdom.

Bakterier og virus utgjør en trusel mot alle dyr fordi de fører til sykdom, desuten har de en evulusjonsrate som langt overgår dyras og menneskene. Bare i et menneskets levetid vil millioner av nye generasjoner av bakterier utvikkle seg.

Grunnen til at vi og dyra ikke taper dette kappløpet er at vi stadig lager avkom med nye gensammensettninger.

Mennesket og dyr har kjønnet reproduksjon så man får to sett med gener og velge fra. Bakterier deler seg og da bytter de ikke gener så ofte.

Likevel må man ha et vist antall individer med foskjellige gener for å avle frem avkom med det man kaller genetisk resistens, eller motstandskraft, mot infeksjonssykdommer

For lite gener =mer utsatt for sykdom

Høy genetisk resistens må formiddles i dyreverdene for å kunne parre seg. Påfuglen sine store halefjær, stingsilas røde buk og hjortens store horn er signaler som er troverdig på to måter. De koster mye og de er vansklige å utvikkle. Det går med mye ressurser til å utvikle disse trekkene, men klarer man det, signaliserer det overskudd – og man er resistent mot sykdomsorganismer, mener Follestad

Forskning ved UIT viser at reinsdyr med symetriske gevir har lite parasitter. Lite parasitter kan tyde på at reinen har de genene som skal til for å holde seg frisk.

Et kjapt resyme av en artikkel jeg fant i Labyrint nr 2 2008, et kunnskapsmagasin fra Universitete i Tromsø. Selve artikkelen var på tre sider. Hvis noen er intresert i emnet utover hva jeg har skrevet over finnes det i boka The selfish gene. Skrevet av Richard Dawkins.