Det er ikke bare jerven som er truet i Norge i dag. Ulven er vel truet i enda større grad. Vi har mellom 8-10 helnorske ulver i dag. 18-21 ulver er innom landegrensen innimellom. Disse har revir som strekkers over grensa til Sverige. I 2002 hadde vi 12 helnorske ulver, tallet er med andre ord på vei ned. Jeg vil igjen beskylde Direktoratet for naturforvaltning om å drive med rasering istedet for forvaltning. Vi kan kansje bli enig om at de heretter skal kalles Direktoratet for naturrasering. Nå kan jo rasering også komme inn under forvaltning, særlig hvis man vil forvalte på kort sikt og ikke overlate noe til våre etterkommere. Kansje det er det de gjør?

Her kommer i allefall noe som sto på trykk i Østlendingen i 2002. Jeg skrev det etter at DN hadde gitt avslag på klagen om å skyte en ulv.

Norsk ulvepolitikk på avveier

Kommentar ved Stein Arnesen, Fellesaksjonen for ulv

19. mai 2002 ca klokken 23.00 fattet fylkesmannen i Oppland et vedtak som kommer til å stå som den største fadesen i Norsk ulvepolitikk siden nedslaktingen av Atnadalsflokken i Østerdalen vinteren 2001. I de påfølgende dagene trodde man faktisk at Direktoratet for naturforvaltning skulle overprøve vedtaket. Saken ble av den grunn ikke bedre da de opprettholdt fellingstillatelsen 24. mai. At saken svekker Norges stilling i internasjonale miljøspørsmål er det liten tvil om. Vi har alltid vært en pådriver overfor andre nasjoner når det gjelder å få dem til å holde seg til internasjonale avtaler. Men nå har vi spilt oss selv ut over sidelinjen.

At Terje Bø og Erik Lund vil sette navnene sine på et vedtak som er fattet på et så tynt grunnlag, er noe jeg ikke kan forstå. De setter hele sin faglige kunnskap til side ved å signere.
Vi sitter i Norge i dag med ca 12 ulver igjen, og det kaller Terje Bø og Erik Lund en overlevelsesdyktig bestand på lang sikt. En av paragrafene vedtaket er fattet på er paragraf 3, men i paragraf 2 kan vi lese i innledningen:
Tillatelse til og felle bjørn, jerv, ulv og gaupe etter bestemmelsene i paragrafene 3-5 kan bare gis dersom felling ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse.
Det hadde vært fint om Terje Bø og Erik Lund kunne opplyse oss om hvor mange individer de regner som en overlevelsesdyktig ulvestamme i Norge. Er det for eksempel tre individer?
Forskerne mener faktisk noe helt annet, men det har kanskje ingen betydning når man jobber i DN. Resten av vedtaket henger også langt ute på siden av hva som burde være grunn for felling, vi kan lese at det blant annet er tuftet på savnede dyr og lam. Den største predatoren på lam og killinger i Norge er faktisk rødreven, så det er meget mulig at den har vært ute her også. Videre kan vi lese at det er en «viss sannsynlighet» for at tapene kan kobles til dette individet, noe som med andre ord betyr at det like gjerne kan være andre dyr som står bak.
Tapene i seg selv er ikke grunn nok til å dele ut fellingstillatelse (ifølge DN selv), men DN legger til framtidige tap som også med en «viss sannsynlighet» kan legges til dette individet og deler rundhåndet ut tillatelse til felling. Samtidig påpeker de at mye av skaden kunne hvert unngått med enkle midler uten store økonomiske utlegg. Det at denne ulven befant seg utenfor den opprettede ulvesonen er heller ingen grunn til felling, for streifdyr eller enslige dyr skal kunne oppholde seg utenfor sonen uten å bli forfulgt.

2. februar 2001 fastsatte regjeringen en forvaltningssone for familiegrupper av ulv. Innenfor sonen vil ulv ha et strengere vern, og familiegrupper og revirmarkerende par tillates etablert, mens familiegrupper og revirmarkerende par ikke tillates etablert utenfor forvaltningssonen. Dette er imidlertid under forutsetning av at bestanden av ulv innenfor forvaltningssonen er tilstrekkelig til at uttak utenfor forvaltningssonen ikke vil være til skade for bestandens overlevelse. Dersom dette ikke er tilfelle vil en måtte tillate etablering utenfor sonen i en begrenset periode inntil bestanden innenfor er tilstrekkelig til uttak utenfor sonen er bestandsmessig forsvarlig.
DN sier med andre ord at en norsk ulvestamme på 12 dyr er overlevelsesdyktig på lang sikt. Jeg skulle gjerne ha sett de rapportene de sitter på som kan bekrefte det. De fleste forskere er enig i at det må være 500 individer for å sikre overlevelse på lang sikt. Selv om vi skulle dele ansvaret om en sørskandinavisk ulvestamme med Sverige så er det stor forskjell på 12 individer og 250 individer. Det er mulig at matematikk ikke er et fag man trenger for å jobbe i DN. Det at det ikke er vurdert forebyggende tiltak istedenfor felling gjør ikke saken noe bedre, for DN sier selv i sin tolkning av paragraf 3, tredje ledd:
«Av forvaltningsforskriftenes paragraf 3, tredje ledd, framgår det «i tillegg, og særlig innenfor nærmere fastsatte kjerneområder eller særskilte forvaltningssoner for rovvilt, skal det legges vekt på om det i stedet kan gjennomføres forebyggende tiltak for å begrense skadene».
Av dette følger at muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak må vektlegges også utenfor forvaltningssonen for ulv.
DN konkluderer til slutt i fellingstillatelsen:
I lys av oven stående, og med henvisning til fylkesmannens skriftlige vedtak av 21. mai, finner Direktoratet ikke grunnlag for å gi klager medhold. Direktoratet stadfester at det formelle og faglige grunnlag for fellingstillatelse på skadevoldende ulv i området er til stede.
Jeg skal ikke henge meg for mye opp i det formelle ved denne fellingstillatelsen, selv om det sikkert også kan diskuteres. Men hvis det faglige grunnlaget de snakker om her er det ypperste av kompetanse DN råder over, er jeg nok redd for at kampen om rovdyr i Norsk fauna er tapt for all framtid. Da kan vi like gjerne la ekstremorganisasjoner som Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk og Norsk bygdevernforening overta rovdyrpolitikken i Norge.

Wolfman, Pathfinder thru life

 

Etter å ha sett skadefellings tillatelsene samt hiuttakene som er blitt gitt på jerv i år, legger jeg ut en artikkel som jeg hadde på trykk i 2003. Det er snart fem år siden den var på trykk. Jeg og mange med meg har lenge prøvd å forandre forvaltninga (les raseringa) av jerv i Norge. Nå er det på tide at noe skjer, hvis vi vil ha jerv i fremtiden. Her er først tallene over skadefelling samt hi uttak

 

region 6: jerv: en tillatelse i hver av disse kommunene og områdene: Rauma, Nesset, Fosen, Meråker, Overhalla, Vestre Namdal reinbeitedistrikt og en felles for Høylandet/Grong/Namsskogan

 

region 8:  jerv: ekstraordinære hiuttak og i tillegg skadefellingstill.i hver av kommunene/områdene Sør-Troms, Karasjok og Storfjord/Kåfjord/Lyngen

 

Her kommer artikkelen jeg skrev

 

Er rovdyrforvaltningen jervens dødsdom?

Stein Arnesen, for fellesaksjonen for ulv

"Ved siden av at man må fjerne lisensjakt er det også viktig å påpeke at skadefelling av jerv ikke bør forekomme før alle mulige andre tiltak har vært prøvd"

Norge signerte Bernkonvensjonen 19.09.79 og ratifiserte avtalen den 27.05.86. Den 01.09.86 trådte den i kaft. Liste II i konvensjonen omfatter dyrearter som er totalfredet, og består av om lag 700 dyrearter, deriblandt jerv, ulv og bjørn.

I Norge i dag har vi i underkant av 270 jerv fordeltpå to forskjellige stammer. En nord-norsk på om lag 210 individer og en sør-norsk på om lag 55 individer. Jervebestanden har ikke respondert så raskt på ulike vernetiltak som forventet. Nyere forskning på jerv har vist at den ikke begynner å reprodusere seg før ved treårsalderen, samt at den som hovedregel yngler annet hvert år etter dette. Reproduksjonsevnen ligger på 1,3 unger per kull som overlever frem til mars året etter.

En nylig publisert undersøkelse av jervens genetikk viser at det er generelt lav genetisk variabilitet i jervebestanden. Undersøkelsen viser at det er vesentlige forskjeller mellom den nordlige stammen og bestanden av jerv i Sør-Norge. Bare deler av den genetiske variasjonen som fantes i populasjonen i nord, kan finnes i den sør-norske populasjonen etter reetablering på 1970-tallet.

Undersøkelsen peker også mot at ytterligere genetisk variasjon vil gå tapt i nær fremtid hvis ikke bestandene tillates en rask vekst.

På tross av disse dystre fremtidsutsiktene, samt at jerven er totalfredet ved Bernkonvensjonen, driver Norge lisensjakt på jerv. I jaktsesongen 2002/03 er det fattet vedtak om at 33 jerv skal felles i den nord-norske stammen, samt ni jerv i den sør-norske. Ved siden av de kvoter som er vedtatt, gravde man ut fire hi i Sør-Norge våren 2002. Der drepte man tre voksne individer og ni unger.

Forskriftene om forvaltning av bjørn, jerv, gaupe og ulv er fastsatt ved kgl.res 30.juni 2000. sier § 1. Formålet med denne forskrift er å sikre overlevelsen av bestander av bjørn, jerv, ulv og gaupe på lang sikt. Innenfor denne ramme skal det arbeides for at de skader disse rovviltartene volder for bufe- og tamreinnæring blir minst mulig. Forvaltningen skal være differensiert, slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruk vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.

Overlevelse på lang sikt for jerven betyr at man hurtigst mulig må få etablert dyr mellom de to populasjonene slik at vi får en sammenhengene bestand med utveksling av gener, samt at man bringer antallet opp til minst 500 individer raskest mulig. For å nå disse målene kan man ikke fortsette med lisensjakt som man har i dag. Ved siden av at man må fjerne lisensjakt er det også viktig å påpeke at skadefelling av jerv ikke bør forekomme før alle mulige andre tiltak har vært prøvd.

Man har prøvd å få sauebønder som har beite i jervområder til å gjenomføre enkle tiltak får å få tapstallene ned. Kun noen få har prøvd tiltak lokalt, men da med stort hell. Et tiltak kan være å sanke sauen inn i midten av august siden de fleste tapene skjer etter denne tiden. Man er ikke helt sikker på hvorfor, men en av teoriene går ut på at jerven lærer ungene å jakte utpå sen-høsten, og sauen er et lett bytte siden man har drevet avlen så langt at sauen egentlig ikke hører hjemme i utmarka.

Sauenæringa har motsatt seg dette tiltaket med den begrunnelse at de ser på det som tap av beiterettigheter, sekundært at tiltaket krever tilgang på beiteareal som erstatning for en avkortet periode med utmarksbeite. Dette er et altfor slett grunnlag å snike seg unna sine internasjonale forpliktelser på. Norsk rovdyrforvaltning er sett med internasjonale øyne en skam for Norge som nasjon.

Wolfman, Pathfinder thru life