Wolfman 的个人资料Bloggen er under forandr...照片日志列表更多 ![]() | 帮助 |
|
|
4月7日 Naturvern/Miljøvern hånd i hånd eller motstridende elementerNaturvern/Miljøvern hånd i hånd eller motstridende elementer Hvorfor er det slik at fattige land ofte er mer villig til å verne sine villmarker og dyre/plantearter enn det rike lande ser ut til å være? De fattige landene har innsett hva de kan få ut av turistnæring. For dem er det ofte slik at villmarka er en resurs som kan gi inntekter ganske fort på kort sikt. Dette siden infrastruktur etc ikke er god nok for produksjon eller råvarefremstilling. Alle vil ha penger. Dette gjenspeiles da også i mange land. Dess mer utvikklet samfundet er jo vanskligere blir det å verne natur/rovdyr som kan skape konflikt. Jo rikere et land er jo vanskligere blir også naturvernet, ta elgstammen som et eksempel. I norge har vi råd til å betale for beiteskader som elgen påfører skogen. I samme områder som man får beiteskade erstattning finnes det også folk som får erstattning for tapt jaktinntekt pga rovdyr. Dette biter seg selvsagt selv i rompa. Først får man betaling for at det er for mye elg i et område og så får man betaling for at det er forlite elg i samme område. Samfunn med for mange infløkte regler og penger nok til subsidier er noe av det værst man kan drive klassisk naturvern i. De som har eiendomsretten vil omtrent alltid kunne tjene mer penger på andre ting enn naturvernet. Siden folk har nok penger har man heller ikke muligheten til å tving dem med trussler om nix mer støtte å lån. Dette henger jo sammen med demokratiet og likhet for alle. Det at Norge viser liten vilje til å verne sine rovdyr henger sammen med dette. En annen grunn er at vi har et "velfungerende demokrati" her. Det betyr at politikkere må ta hensyn til alle sider for ikke å miste stemmer. Da får man ofte veldig dårlige kompromiss. (vil bare si at jeg ikke er motstander av demokrati, men det har sine skyggesider) Mennesket har etter den industrielle revulusjonen skilt seg mer og mer fra naturen. Det finnes knapt noen mennesker i Europa som vil kunne leve av landet eller i pakt med naturen. Vi har fått et gjenomregulert samfunn og har etter hvert kommet til at vi skal ha en gjenomregulert natur. Grunnen til dette er at det ligger i menneskets tankegang. Vi takler ikke et liv uten regler med uforutsette faktorer. Min tankegang er at vi må skille mennesket og natur. Dette høres kanskje drastisk og provoserende ut men har en kjerne av sannhet i seg. Vi tror vi kan regulere skogene og ta rovdyras rolle etc. I ordet naturvern, ligger det at man skal ta vare på naturen. Det betyr hele naturen. Et inntakt økologisk sammspill med alle arter tilstede. Det er her vi svikter, siden vi tror at mennesket kan ta sin del. En gang i tiden kunne vi faktisk leve i pakt med naturen men det er lenge siden. Jeg mener det er på tide å skille ordene miljøvern, som går på miljø og da tenker jeg på menneskets miljø. Eksempler her er fabrikker som forurenser samt skaper global oppvarming, landbruk som forurenser bekker etc og Naturvern. Naturvern går på vern av natur og bare det. Miljøvernet holder også naturen ren for gift men miljøvernet er ofte styrt ut av rent mennesklige hensyn. Trenger verden mer mat vil ingen, selv ikke miljøvernere stille spørsmål om vi skal dyrke opp mer jord eller ikke. Naturvernere derimot kan og vil stille spørsmålet om man ikke bør tenke på å redusere anntall mennesker siden vi overskrider jordas bærekraftighet, med tanke på et helhtlig økosystem (Peter Wessel Zapffe var kanskje den første naturverner som stilte dette spørsmålet, han var ikke en miljøverner) For å klargjøre: Miljøvern, drives ut fra mennesklige krav. I dette ligger det frisk luft, ren mat, godt arbeidsmiljø, samfunn uten vold eller utnyttelse av andre etc Naturvern, drives i disse dager ut fra samme kriterie, men burde vært tufta på:minst mulig forstyrrelse fra mennesket(som ikke lenger hører til i naturen, vi har selv utvikklet oss ut av den) minst mulig lover, regler, bebyggelse, infrastruktur etc Når man snakker om naturvern kan man ikke samtidig snakke om bærekraftig utvikkling. Bærekraftig utvikkling er tuftet på mennesker og hva som er bærekraftig for oss. Slik mennesket har utvikklet seg og sitt levemiljø er bærekraftig utvikkling for oss veldig ofte det motsatte av hva som vil være bærekraftig utvikkling for naturen, hvis man i det hele tatt kan bruke et slikt utsagn om naturen. Når vi "mennesket" verner, vil vi ta vare på en art, dyr eller plante, slik den er i det øyeblikket den blir vernet. Vi tar vare på frø (genbanken på Svalbard) og planter og dyr i dyre/plante hager. Her holder vi de slik vi mener de skal være. Har denne rasen en utvikkling ute i naturen ser vi bort fra den. Den utvikklingen har skjedd etter at vi "mennesket" bestemte oss for hvordan dyret/planten skulle se ut. dette henger da også i hop med mine tanker om å skille landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk. Man kan godt opprettholde utmarksbeite men da på naturen premisser og ikke sett ut fra samfundsøkonomiske hensyn. Må det 24 timers tilsyn til for at det skal kunne funke så må man ha det og ikke klage eller få fellingstilatelse. Jeg innser at det må noen regler til ute i naturen, emn så få som mulig. Vi burde opprette to eller tre store parker som Sarek i Norge. Her skulle alt være forbudt med untak av å gå inn med kart og kompas. Ingen jakt ingen stier ingen helikopter transport ingen fiske. Vi hadde etter 10-20 år hatt en velfungerende genbank som ivaretok det biologiske mangfoldet på en mye bedre måte enn det vi gjør i dag. I resterende av Norge måtte man sette jakttider, med den ordning at alt vilt og fisk er fredet men at det åpner for jakt og fiske i visse perioder. Vi er faktisk kommet ganske langt innen miljøvern i Norge også, men som alle rike land har vi omtrent ikke noe naturvern i det hele tatt. Kansje det er på tide å tenke gjennom om man vil fortsette i den rettningen man går nå. Et stadig mer utvikklet samfunn hvor man setter miljøvernet høyt til beste for mennesket, eller Et samfunn hvor man også tenker naturvern og setter av plass til dette. Vi bør faktisk erkjenne at mennesket kan leve uten naturen slik den er i dag. Vi kan lage parker med fint sirlige oppsatte trær på rekke som renser lufta. Fortsette å genmodifisere planter slik at de renser mer og avgir mindre gass når de råttner etc. Spørsmålet er : HAR VI RETT TIL DET? VIL VI DET? Wolfman, Pathfinder thru life. 4月5日 Norsk ulvepolitikk på avveier
Kommentar ved Stein Arnesen, Fellesaksjonen for ulv 19. mai 2002 ca klokken 23.00 fattet fylkesmannen i Oppland et vedtak som kommer til å stå som den største fadesen i Norsk ulvepolitikk siden nedslaktingen av Atnadalsflokken i Østerdalen vinteren 2001. I de påfølgende dagene trodde man faktisk at Direktoratet for naturforvaltning skulle overprøve vedtaket. Saken ble av den grunn ikke bedre da de opprettholdt fellingstillatelsen 24. mai. At saken svekker Norges stilling i internasjonale miljøspørsmål er det liten tvil om. Vi har alltid vært en pådriver overfor andre nasjoner når det gjelder å få dem til å holde seg til internasjonale avtaler. Men nå har vi spilt oss selv ut over sidelinjen.
Publisert: 11.06 04:30 Østlendingen |
|
|