Til

Direktoratet for naturforvaltning                                                12.09.2007 7485 Trondheim

 jerv i Finmark

Naturvernforbundet i Troms vil påpeke at man i Finmark innenfor A-området(forvaltningsområdet for jerv) ikke har oppnådd de målene som er satt fra nasjonalt hold. Naturvernforbundet mener man ikke bør starte lisensjakt i B-området(områder hvor beitedyr er prioritert) før man har nådd opp til de tallene man har fra nasjonalt hold innenfor forvaltningssonen.

Sekundert mener Naturvernforbundet i Troms at kvoten i B-området er satt alt for høyt. Naturvernforbundet i Troms er klar over at nemda i region 8 vil ha en forvaltning hvor kvotens størrelse i sone B ikke skal være en begrensende faktor for det årlige uttaket av jerv i sone A (forvaltningssonen)

Naturvernforbundet i Troms mener dette prinsippet må speilvendes. Antall ynglinger innenfor sone A (forvaltningssonen) bør være en sterkt begrensende faktor på kvoten i sone B. 

Naturvernforbundet i Troms mener kvoten minst bør halveres i sone B1, B2 samt at kvoten i i B3 settes til et dyr. Frikvoten bør også fjernes. Naturvernforbundet i Troms krever også at man stopper jakten i sone B1, B2, og B3 når man har skutt en tispe i området uavhengig av om det er dyr igjen på kvoten.

 jerv i Troms

Naturvernforbundet i Troms vil påpeka at 7 ynglinger i Troms ikke er en maximumstall men et minimumstall. Det at man har oppnådd 7 ynglinger innen for A sonen i Troms bør ikke bety at man feller jerv inne i sona. Naturvernforbundet i Troms vil også påpeke at selv om man har en A-sone(forvaltningsområde for jerv) og en B-sone(områder hvor beitedyr er prioritert) betyr ikke dette at man ikke skal ha jerv inne i B-sona. Derimot bør man kansje kikke på iverksetting av andre forebyggende tiltak for å få ned konflikt nivået innenfor B-sona.

Vi vet i dag at Jerven har en lav reproduksjonstakt. Reproduksjonen starter vanligvis ikke før de er 3-4 år gamle. Det er ikke dokumentert yngling hos tisper eldre enn 10 år, og det kan virke som de fleste slutter å reprodusere allerede ved 8-årsalderen. Hannene ser ut til å bli utkonkurrert av yngre hanner allerede ved 5-7 års alder. Vi vet også at det pr Juni er ca 0,7 unge pr tispe. 80% av disse ovelever til et årsalderen. Den årlige ovelevelsen for voksene er ca 85% (http://grimso.nvb.slu.se/ShowPage.cfm?OrgenhetSida_ID=5900)( Jens Persson)

Dette betyr at en tispe før opp ca 2,24 til 3,92 valper i sin levetid. Tispene er reproduserbare minimum 4 til 8 årgammle, maximum 3-10 år gammle. Dette gir oss en total reproduksjonsalder lik 4-7 år. 4 X 0,7 = 2,8 samt 7 X 0,7 = 4,9. 80% av 2,8 til 4,9 gir oss tallene 2,24 til 3,92. Av disse vil vi vært år ha et bortfall på 15% etter fylte et år.  Enkel matematikk viser oss da at i verstefall vil en tispe gi 1,4 avkom som kan reprodusere seg. I bestefall sitter vi med tallet 2,8. Dette gir oss en Jervestamme som vokser meget sakte og som er meget sårbar ovenfor uttak av individer. Da særlig valper, siden det er disse som skal føre stammen videre.

Sett ut i fra dette krever Naturvernforbundet i troms at kvoten innenfor A-sona i Troms fjernes. I lys av Jevens saktegående reproduksjon, vil Naturvernforbundet i Troms også at kvoten i B-områdene settes ned fra 15 til 8 dyr, hvorav maksimalt fire tisper. Dette for å sikkre en videre mulighet til reproduksjon innen Troms.

Naturvernforbundet i Troms er redd for at hvis man opprettholder den kvoten som er satt av rovviltnemda i region 8 vil man sette jervens evne til å overleve sterkt tilbake. Etter det Naturvernforbundet vet skal forebyggende tiltak gå forann lisensjakt. Naturvern forbundet i Troms Kan ikke si at de har registrert noen stor styrkning av forebyggende tiltak verken i Troms eller Finmark.

Naturvernforbundet i Troms

Stein Arnesen

Disse tallene viser i klartekst at det ekstraordinære uttaket fra SNO, først som jakt med snøskuter og helikopter etter 15.Feb siden som hiuttak med snøskuter og helikopter etter 1.April er betraktelig høyere enn hva som ble skutt under den ordinære jakta.

FFU legger også merke til at det er en trend i Norsk rovdyrpolitikk og ikke følge forskriftene om at andre virkemiddler skal prøves før en skadefellingstillatelse gjøres

”I rovvilt-forvaltningsforskriftens § 9, som fylkesmannen henviser til, heter det bl.a. at ”det skal legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan.”

På side 27 i den vedtatte forvaltningsplanen heter det som kjent at:

”I kroniske skadeområder, der en ikke lykkes med uttak av skadegjørende individ gjennom skademotivert lisensfelling, kan det i spesielle tilfeller være behov for å ta i bruk andre/flere virkemidler under uttak. Fylkesmennene bør i tilfeller få delegert myndighet til å tillate snøscooter under skadefelling av jerv. Dette skal i så fall kun skje unntaksvis, og kun i områder med svært store jerveskader.” (vår utheving).

ü  Når antall dyr drept av SNO under ekstraordinær jakt langt overgår det som er felt under den ordinære lisensjakta kan man ikke lenger kalle det «spesielle tilfeller» eller «unntaksvis» Da har det blitt regelen. Naturvernforbundet vil påpeke at i dette tilfelle viser det seg at den nåværende praksis er i konflikt med forvaltningsplanen.

Slik vi oppfatter Paragraf 3 og 13 i de overordnede målene for rovviltforvaltning, mener vi at regjeringa opprettholder lovnadene:

§ 13. Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt

Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6.

Naturvernforbundet vil bemerke at det i paragraf 13 står at andre tiltak skal prøves før DN gir tillatelse for felling. Det står videre at en slik felling ikke skal være skadelig for bestandens overlevelse. Vi har allerede lest at dagens jervestamme er i fare for og forsvinne fra mange steder i lande hvis dagens avskytning opprettholdes. Vi har også lest at den genetiske variasjonen er liten og at man må etablere større kontakt mellom Jerv i Sverige/Finland/nord-norge og Sør-Norge for at man skal kunne bevare genvariasjonen på et akseptabelt nivå. Likevel velger DN og opprettholde sin politikk med hiuttak og ekstraordinær jakt utført av SNO.

I Paragraf 3 kan vi lese

§ 3. Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking

I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850-1200 hekkende par i Norge. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.

Naturvernforbundet vil vise til ordet «Skal» brukt i denne paragrafen. Den sier helt klart at Norge  «skal ha 39 ynglinger av Jerv» Slik det er pr i dag har vi kun 16 ynglinger i Norge. Dette på grunn av politikken til Miljøverndepartementet. En politikk som går ut på å rasere det vi har igjen av Jervebestanden i Norge. Riktignok har Miljøverndepartementet med miljøvernminister Helen Bjørnøy i spissen delegert ansvaret over til Direktoratet for naturforvaltning. Dette fratar de dog ikke ansvaret for at de er iferd med å ta livet av den Norske Jervebestanden.

ü  FFU krever en øyeblikkelig stans i den raseringspolitikken som til nå er ført i rovviltforvaltninga og da særdeles når det gjelder Jerv. Det må bli en stans i bruk av skuter og helikopter under jakt samt totalslutt på hiuttak. Skal det jaktes på jerv bør det fortrinsvis skje ved lisensfelling. Dog bør stammen opp på et mer akseptabelt nivå før dette skjer. Naturvernforbundet vil påpeke at anntall rovdyr i forvaltningsplanen for Norge ikke er et maxanntall men et minimumsanntall

FFU vil tilslutt minne Miljøvernministeren på noen ord av Natasha Berg

"Å skape et samfunn uten rovdyr fører til problemer når de returnerer."

l  Vi må akseptere at dyr oppfører seg i forhold til sitt miljø i samsvar med sin natur.

l  Når mennesker sier/kaller dyr "onde" eller "gode" er det fordi de ikke kjenner dem.

l  Hvis man hater et dyr fordi det oppfører seg i samsvar med sin natur, er noe galt.

Natasha Berg ble en gang spurt om hvem som har ansvaret for de lidelsene som rovdyr påfører sine byttedyr.

Natasha Berg svarte klokt: "Hvor unaturlig går det an å bli? Det finnes ikke noe mer normalt enn at rovdyr dreper byttedyr."

Følgende er statistikk over jerv felt under ordinær jakt samt under ekstraordinær jakt foretatt av SNO.

(Alle tall er hentet fra direktoratet for Naturforskning)

FFU (Fellesaksjonen for ulv) har siden vi fikk nye forskrifter for forvaltning av rovdyr merket seg en uheldig utvikling. Denne uheldige utviklingen har i hovedsak bestått i feil forvaltning og feil virkemiddelbruk når det gjelder Jerv samt måten man har håndtert jerven på.

På FFU virker det som om man legger opp til en forvaltningsmodel hvor ekstraordinær jakt, foretatt av SNO med hellikopter og snøskuter blir regelen istedet for unntaket. Avskytning og hiuttak blir forvaltningsmodellen. Lisensjakt blir derimot et B-virkemiddel som ikke satses på og andre virkemidler blir skjøvet til side eller glemt. Dette til tross for at det i forskriftene for forvaltning av rovdyr står skrevet  at andre virkemidler skal gå foran felling. På FFU virker det som man er mer villig til å betale erstatning istedet for å betale for prevantive virkemidler. Det at forvaltningsmyndighetene overhodet ikke vil prøve nye måter eller virkemidler, men henfaller til felling og hiuttak vær gang er en faliterklæring. FFU uttrykker stor bekymring og spørsmål ovenfor denne type forvaltning av rovdyr i Norge. Pr dags dato ser det ikke ut til at Miljøverndepartementet er klar for, eller innehar kompetansen for en slik oppgave og vi vil med dette brevet peke nærmere på hva vi mener bør endres ummidelbart i norsk forvaltning av Jerv.

ü  Norge har signert Bernkonvensjonen. På IUCN sin globale rødliste 2006 er Jerven klassifisert som sårbar (VU). I Norge er Jerven klassifisert som sterkt truet (EN). Til tross for dette har MD(Miljøverndepartementet, heretter kalt MD) gitt DN (Direktoratet for naturforvaltning, heretter kalt DN) fullmakt til ekstraordinært uttak av Jerv, etter ordinær jakttid. SNO, (Statens naturoppsyn, heretter kalt SNO)som utfører jakten for DN, har brukt både snøskuter og hellikopter under ekstraordinær jakt. Dette har også omfattet flere hiuttak hvor både mordyr og valper er blitt drept. Naturvernforbundet reagerer meget sterkt på dette ettersom vi er av prinsipielle grunner motstander av hiuttak. Naturvernforbundet reagerer også meget sterk på hvordan og med hvilke midler jakten er blitt utført. Siden DN selv har kalt jakten ekstraordinær jakt, stiller også Naturvernforbundet et spørsmål om ikke jakten er i konflikt med viltloven § 21(bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) og § 19. (human jakt). Under følger en begrunnelse på hvorfor Naturvernforbundet finner denne ekstraordinære jakten og da spesielt hiuttak forkastelig. Naturvernforbundet ber Miljøvernministeren om en skikkelig redgjørelse på hvorfor og av hvilke grunner man bedriver denne jakten på jerv og hvorfor man bruker disse virkemidlene.

På faktaarket om jerv utgitt av NINA(Norsk Institutt for Naturforskning)[i]ved Arild Landa og Thrine Moen Heggberget kan vi lese:

Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003-2005 (Brøseth og Andersen 2005). Men det er uheldig at ordet "voksen" ble brukt i denne sammenheng, fordi metoden gir et estimat over antall jerv 1 år og eldre (Landa et al. 1998). Ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet bør halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år og eldre (Landa et al. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv, etter IUCNs kriterier, minimum 166 i Norge. En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville utryddes i store deler av Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther et al. 2005).

Jerven har en lav reproduksjonstakt. Reproduksjonen starter vanligvis ikke før de er 3-4 år gamle. Det er ikke dokumentert yngling hos tisper eldre enn 10 år, og det kan virke som de fleste slutter å reprodusere allerede ved 8-årsalderen. Hannene ser ut til å bli utkonkurrert av yngre hanner allerede ved 5-7 års alderen. Vi vet også at det pr Juni er ca 0,7 unger pr tispe. 80% av disse overlever til ett-årsalderen. Den årlige overlevelsen for voksene er ca 85%. [ii]

Dette betyr at en tispe før opp ca 2,24 til 3,92 valper i sin levetid. Tispene er reproduserbare minimum 4 til 8 år gamle, maximum 3-10 år gamle. Dette gir oss en total reproduksjonsalder lik 4-7 år. 4 X 0,7 = 2,8 samt 7 X 0,7 = 4,9. 80% av 2,8 til 4,9 gir oss tallene 2,24 til 3,92. Av disse vil vi vært år ha et bortfall på 15% etter fylte ett år.  Enkel matematikk viser oss da at i verstefall vil en tispe gi 1,4 avkom som kan reprodusere seg. I bestefall sitter vi med tallet 2,8. Dette gir oss en Jervestamme som vokser meget sakte og som er meget sårbar ovenfor uttak av individer. Da særlig valper, siden det er disse som skal føre stammen videre.

Det er generelt lav genetisk variabilitet i jervebestanden. Ifølge en undersøkelse foretatt av NINA[iii] er det vesentlige forskjeller mellom den nordlige stammen og bestanden av jerv i Sør-Norge. Undersøkelsen peker også mot at ytterligere genetisk variasjon vil gå tapt i nær fremtid hvis ikke bestandene tillates en rask vekst.

ü  Stortinget har vedtatt at Norge årlig skal ha 39 jervekull pr år. Pr 15 mai i år hadde DN registrert 32 kull. Av disse 32 kullene har de gitt SNO oppgaven med å drepe 12. Dette gjør at vi i Norge sitter igjen med bare 20 kjente Jervekull dette året. Det er samtidig fattet vedtak på at fire kull til skal drepes. Vi vil da sitte igjen med kun 16 kull. Det er 23 kull mindre enn hva Stortinget besluttet. Etter hva Naturvernforbundet kjenner til skal et vedtak i Stortinget være endelig. Det skal ikke kunne tilsidesettes av en Regjering, uten et nytt lovlig fattet stortingsvedtak. Naturvernforbundet har også merket seg at Staten via DN og SNO etter pålegg fra MD dreper/jakter flere Jerv enn det som blir skutt under den ordinære jakten(se statistikk nedenunder). Dette skjer på tross av at det er den ordinære jakten som skal regulere jervebestanden. Naturvernforbundet vil  påpeke at den norske jervebestanden er i en slik forfattning at den snarere bør få vokse enn å bli regulert.