Til Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune

Norge har i disse dager startet implementering av EUs rammedirektiv for vann. Direktivet har som hovedmål å sørge for at landene beskytter vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann, og om nødvendig forbedrer kvaliteten. Fylkesmannen i Troms er vannregionmyndighet for denne regionen (region 8), og leder for vannregionsutvalget. Innføringen av vanndirektivet går over to planperioder, den første fra 2007-2009 og den andre fra 2009-2015. Innen 2015 skal altså kravene og målene være nådd. Norge er forpliktet til å innføre direktivet på grunn av EØS-sammarbeidet.

I forskrift om rammer for vannforvaltningen heter det (§ 15) at innen utgangen av 2007 skal vannforekomstene være identifisert, karakterisert og analysert, betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene være vurdert og en økonomisk analyse være utarbeidet.

Videre heter det (§ 16): Det skal innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder. Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres.

Samtidig med at dette vannregulativet skal settes i kraft ser vi en utvikling i retning av stadig flere søknader om småkraftverk. I Troms fylke er det søkt om 12 konsesjoner til småkraftverk så langt i år, i tillegg er 8 søknader vurdert i forhold til konsesjonsplikt eller ikke (tall pr. 22. mars 2007). Flere av disse utbyggingene berører både villmarksområder og inngrepsfri natur, og områder som er viktige for friluftslivsinteresser.

Fordi det er uklart hvilke konsekvenser slike ”små” utbygginger vil ha på naturen, har regjeringen ved OED laget retningslinjer for å utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Planene skal sikre at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Kunnskap om hva vi har av biologisk mangfold i elver og bekker i fylket er mangelfull, fordi slike steder ikke var regnet som utbyggingstruet for kun kort tid siden, er de generelt ikke viet særlig oppmerksomhet ved biologisk kartlegging i kommunene.

FNF krever at Troms fylkeskommune legger lokk på all utbygging av småkraftverk, mini- og mikrokraftverk til vannrammedirektivet for region 8 og fylkesvise planer for småkraftverk i Troms er ferdigstilt.

FNF ber om at de frivillige organisasjonene får være med under utarbeidelsen av de fylkesvise planene.

Videre oppfordrer FNF Troms fylkeskommune til å legge lokk på alle konsesjonssøknader for vindturbiner frem til 2010. Norge har allerede delt ut konsesjoner nok til å dekke opp for de 3,2 TW som var målet før 2010. FNF foreslår at Troms fylkeskommune bruker tiden frem til 2010 til å kartlegge fylket med tanke på hvor man ønsker, og hvor man ikke ønsker vindturbiner i fylket. Denne kartleggingen må ta hensyn til biologisk mangfold og sårbare naturtyper, til friluftsinteresser og turistnæring. Det er viktig å ikke bare se på selve turbinparken, men også på nødvendige veier, ledningstraseer og andre inngrep i tilknytning til byggingen av vindturbinene.

I meldingen Fellesskap i nord kunne vi lese at fylkekommunen ønsket å satse på kompetansebygging i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø. FNF mener at vi i Troms nå har en fin anledning til å bygge opp kompetanse på kraftproduksjon som er i samsvar med nasjonale og internasjonale konvensjoner.

Men det krever kartlegging av kraftbehovet i fylket/regionen framover. Vi ønsker en gjennomgang av eksisterende kraftverk i Troms i dag. Hvor gamle er disse, hva produserer de i dag, og er de opprustet i henhold til dagens teknologi?  Kan de levere mer kraft med oppdatert teknologi? Hvor må det treffes tiltak for å samsvare med kravene i vanndirektivet? Andre viktige spørsmål er: Hvor mye kraft bruker hver innbygger pr. i dag? Hva vil behovet være om 20 år og 50 år fra nå? Hvordan kan vi best dekke opp dette? Kan vi satse mer på bioenergi? Og kanskje viktigst – hvordan kan vi redusere kraftbehovet i Troms?

FNF mener at en fortsettelse av situasjonen vi har i dag er uholdbar i lengden. Å eskalere utbyggingshastigheten uten at overordnede planer er på plass er skadelig for natur og miljø.

FNF ønsker at Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms skal benytte seg av muligheten innføringen av EUs vanndirektiv gir til å gå foran med et godt eksempel på hvordan man bør tenke langsiktig og lage helhetlige strategiske planer.  FNF ber Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms om å bruke den muligheten til beste for oss alle.

En klage jeg skrev for Naturvernforbundet i 2007. I dag er tingenes tillstand enda værre. Man får håpe at MD tar til fornuft snart.

Stein A Valkoinen

Naturvernforbundet krever en øyeblikkelig stans utraderingen av jervestammen som Miljøverndepartementet har satt i gang. Det må bli stans på hiuttak av jervefamilier i yngletida hvor Statens Naturoppsyn (SNO) tillates jakt ved  bruk av skuter og helikopter. Dette er uakseptabelt i  forhold til de nasjonale bestandsmål og inhumane jaktmetoder.

Jerven er en sterkt truet art i Norge. Stortinget har vedtatt at Norge årlig skal ha 39 jervekull. Pr 15 mai i år hadde DN registrert 32 kull. Av disse 32 kull har de gitt SNO oppgaven med å drepe 12. Dette gjør at vi i Norge sitter igjen med bare 20 kjente jervekull dette året. Det er samtidig fattet vedtak på at fire kull til skal drepes. Vi vil da sitte igjen med kun 16 kull. Det er 23 kull mindre enn hva Stortinget har besluttet.  Kan Miljøvernministeren tillate dette?

Naturvernforbundet finner det uakseptabelt og uetisk at myndighetene legger opp til en forvaltningsmodell hvor det ser ut til at avskytning og hiuttak blir rutine. Andre virkemidler blir skjøvet til side. ekstraordinær jakt fortatt av SNO med helikopter og snøskuter blir hovedregelen Dette på tross av at det i forskriftene for forvaltning av rovdyr står skrevet at andre virkemidler skal gå foran felling.  Det virker også som man er mer villig til å betale ut erstatning enn å betale for preventive virkemidler. Dette er en fallitterklæring fra forvaltningsmyndighetene.

NNV er av prinsipielle grunner motstander av hiuttak og reagerer også sterkt på både måten jakten er blitt utført og de virkemidler en nytter. Siden DN selv har kalt dette ekstraordinær jakt stiller også NNV et spørsmål om ikke jakten er i konflikt både med viltlovens § 21 (bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) og § 19. (human jakt). Naturvernforbundet har også merket seg at Staten via DN og SNO etter pålegg fra MD dreper/jakter flere jerv enn det som blir skutt under den ordinære lisensjakten.  Dette på tross av at slik ekstraordinær jakt kun skal skje unntaksvis og i spesielle tilfeller. Skal det jaktes på jerv bør det fortrinnsvis skje ved lisensfelling. Men bestanden må opp på et mer akseptabelt nivå før dette skjer. Naturvernforbundet vil påpeke at antall rovdyr i forvaltningsplanen for Norge ikke er et max antall, men et minimumsantall.

Naturvernforbundet krever bedre vern av den truede jervestammen og  ber Miljøvernministeren om en skikkelig redegjørelse på hvorfor og av hvilke grunner man bedriver denne utryddelsesjakten og hvorfor man tillater bruk av slike ekstraordinære virkemidler.