Til Miljøverndepartementet

04.07.2008

ved Solveig Paulsen

Avdeling for naturforvaltning

Postboks 8013 Dep Myntgt. 2

0030 Oslo

.postmottak@md.dep.no

Tlf:22 24 90 90

Telefaks:22 24 58 54

www.miljo.no

Org no 972 417 882 22 24 95 60

Deres ref Vår ref 200601678­19 /SPA Dato 26.06.2008

Endringer i viltloven og rovviltforskriften – nødverge, bruk av åte

Høringsuttalelse fra Fellesaksjonen for Ulv

Vedlegg:

1. Statistikk over tap av sau på innmark

1. Innledning

Miljøverndepartementet sendte ut på høring forslag til endringer i av lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften).

Endringsforslaget vil for det første gjelde § 11 i viltloven, den såkalte nødvergebestemmelsen. Det ble også foreslått en ny § 13a i rovviltforskriften. Departementets forslag vil innebærer at det innføres adgang til felling av gaupe og jerv til forsvar av bufe og tamrein uten at det skulle

foreligger et direkte angrep. Det måtte imidlertid foreligge en aktuell fare for skade, samt sannsynlighetsovervekt for at angrep vil finne sted. Bjørn skulle etter forslaget felles etter de samme vilkår, dersom bestandsmålet for bjørn er nådd. Fellesaksjonen for ulv (heretter kalt FFU) har sett på forslaget og har kommentarer og bemerkninger til det.

Den første tanke ved lesning av innledningen var at dette ville være slutten for rovdyr i Norge. Denne følelsen ble forsterket etter hvert som vi leste videre. Her er FFU sine kommentarer, samt alternativt forslag.

2. Om endringer i viltloven og rovviltforskriften­ - nødverge

Det finnes i dag omkring 409­-439 gauper som hadde 69­74 ynglinger i 2007, 362 +/­39 jerv som hadde 51 ynglinger i 2007 og 126 bjørn som hadde 3 ynglinger i 2007 (http://www.rovviltportalen.no/content.ap?thisId=500026723) i Norge.

Når det gjelder gaupe vet man at ungene som mister mordyret på grunn av jakt som regel dør. Gaupeunger er avhengige av mordyret til ut i april/mai. Legger man til ulovelig jakt sitter man pr 1. mai 2008 igjen med et sannsynlig tall under minstemålet.

Hos jerv er det slik at ut av disse 51 ynglingene, bør man trekke fra alle de som SNO har gjort

hiuttak på. Dette betyr at alle de tre artene er under minstemålet som ble bestemt i rovviltforliket i 2004. Alle de tre artene er pr dags dato på vikende front.

Hvis man vedtar forslaget frykter FFU at det vil bety slutten for disse tre store sine muligheter til å overleve i Norge. Tallet som ble satt i rovviltforlike i 2004 og som forvaltningen skal forholde seg til i dag er et resultat av en politisk hestehandel. Ingen av disse tre store har noen muligheter til overlevelse på lang sikt med et så lite antall individer av hver art. Saken blir ikke bedre av at forvaltningen ikke har gjort en tilstrekkelig god jobb i sitt arbeid med disse tre store. Hi uttak av jerv er heller regelen enn unntaket. Det blir delt ut lisensfelling på bjørn

uten at bestandsmålet er oppnådd. Skadefelling blir delt ut av fylkesmenn så fort et rovdyr viser seg. Pr i dag er det vel gitt ut flere muligheter til skadefellinger av ulv i løpet av året enn det finnes ulv i Norge.

Av forvaltningsloven § 9 kan vi lese at skadefelling er siste tiltak og at andre muligheter skal prøves først. Dette har i praksis nesten aldri vært brukt. Man deler alltid ut skadefelling uten å spørre om andre tiltak, slik som vokting, gjeting, inngjerding eller flytting av sau er forsøkt.

En annet viktig moment er hva vi kan lese i § 7. Etter at vedtak om kvote for felling er

fattet etter forskriften § 8 og § 10 og kvote for jakt etter forskriften § 11, skal irregulær

avgang av rovvilt innenfor regionen belastes den kvote som er fastsatt av rovviltnemnden. I Norge vet vi for lite om hvor mye irregulær jakt som foregår på gaupe og jerv. Vi vet fra Sverige at dette tallet kan være ganske høyt (Sarek har dobbelt så mye ulovelig jakt som lovlig). Det er ingenting som tilsier at dette ikke er likedan i Norge. FFU har så langt ikke sett at ulovlig skutte individer har blitt fjernet fra skadefellingskvoten eller lisenskvoten når det

gjelder jerv og gaupe. Ei heller for ulv.

Vi vet også at disse tre store rovdyrene er kjøtt­etere. Det betyr at det alltid vil være fare for angrep på bufe så lenge disse beveger seg i nærheten av hverandre. En slik endring i loven vil med andre ord bety at disse tre store blir fritt vilt all den tid det finnes småfe, storfe, hest eller

rein på beite. FFU vil også minne om at det foregår en utstrakt ulovelig jakt, ikke bare på ulv men også på jerv og gaupe. Tall fra Sarek i Sverige viser at under den lovlige jakten blir det skutt ca 2 % av gaupe bestanden mens man har funnet ut at ca 9 % blir tatt ut ulovelig. Det finnes ingen grunn til å tro at ikke det samme er tilfelle i Norge.

3. Om endringer i viltloven og rovviltforskriften ­nødverge - hund

Her vil FFU tilføye at man som ansvarlig dyreeier bør ta vare på dyrene sine. I stedet for å føye inn hund i denne loven burde man sette seg ned å se på hundeloven. FFU vil foreslå at hund blir utelatt.

4. Om endringer i viltloven og rovviltforskriften­ - utlegging av åte

FFU ønsker også påpeke et par ting i forbindelse med utlegging av åte. FFU er bestemt i mot at dette skal gjøres i forbindelse med jakt. Pr i dag finnes det ikke folk i Norge som er avhengige av jakt for å overleve, eller har dette som heltidsarbeid. Jakt er med andre ord en fritidsbeskjeftigelse. Denne bør da inneha en viss spenning og vanskelighetsgrad. Bruk av åte gjør det mer til en form for slakt som ikke har mye til felles med jakt.

For det andre har det dessverre vist seg å være tildels mye ulovelig jakt på rovdyr i

Norge. Åpner man for å legge ut åte vil man øke mulighetene til ulovlig jakt formidabelt. De store rovdyra har nok problemer å slite med i Norge i dag, om man ikke i lovs form skal gjøre mulighetene for ulovlig jakt enda større. Ulovelig jakt er også grunnen til at FFU mener at det ikke skal være lov å lokke til seg vilt i andre sammenhenger heller. Sjansen for at det skal bli misbrukt er alt for stor.

5.FFUs forslag, om endringer i viltloven og rovviltforskriften­ - nødverge

FFU foreslår i stedet følgende. Et sterkere vern av rovdyrartene gaupe, jerv, bjørn og ulv. Samtidig foreslår FFU en ny gjenomgang av forvaltningspolitikken for disse. Rovviltforliket fra 2004 er altfor dårlig. Norge har underskrevet Bernkonvensjonen (Europarådets konvensjon av 19. September 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder) og har gjennom denne forpliktet seg til å ha levedyktige bestander av de fire store rovdyra. Det kan ikke skje gjennom en politisk hesteskohandel. Det bør ikke være politikere som skal foreta en ny gjennomgang av forvaltningspolitikken men uavhengige fagpersoner. Man bør samtidig også kun ta hensyn til antall rovdyr og hvor de kan etablere seg.

At det i ettertid vil være problemer som må løses i forbindelse med landbrukspolitikken er FFU helt klar over, men hvis føringene for rovdyra først ligger på bordet vil alle parter ha lettere for å samarbeide for å finne en løsning. Slik det ble gjort i 2004 var det hele et stort lappverk som ikke har tatt hensyn til verken landbruk, verneinteressene eller rovdyra selv. Det har snarere tilspisset debatten, slik dette endringsforslaget også vil bidra enda sterkere til.

6.FFUs forslag, om endringer i viltloven og rovviltforskriften­ - hund

Man bør i stedet innføre bruk av hundegård i stedet for bruk av bånd. En hund har det mye bedre gående løs i en hundegård enn hvis den står i bånd. Det samme gjelder omgivelsene rundt hunden. Et bånd kan bites over og hunden er løs. Dette kan gå ut over både hunden og omgivelsene.

FFU foreslår derfor at man setter som krav til hundeeiere at de skal ha hundegård av en størrelse allerede fastsatt gjennom hundeloven, samt at denne bør være minst 220cm høy.

§11 i Dyrevernloven sier:

§ 11. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode:

1. å driva dyr for hardt,

2. å føra dyr bundne til motorkøyrety, traktor og snøscooter

medrekna, på slik vis at dyret kjem i

fåre for å lida vondt,

3. å sleppa dyr med helde, stokk (drals) e.l. utan dagleg tilsyn,

4. å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under

aktiv dressur,

5. å halda hund varig bunden slik at han får stuttare line enn 10

meter,

6. å setja briller eller andre ting på fjørfe for å unngå hakking e.l.

FFU foreslår at punkt 5 forandres til:

5. å halde hund varig bunden i line.

Mattilsynet sine retningslinjer for hold av hund utendørs bør også endres i punkt 4. Dette punktet bør i sin helhet fjernes. Subsidiært at punkt 4 endres slik:

Det er forbudt å oppstalle hund i line eller kjetting hvis det er fare for at hunden kan bli utsatt for rovdyrangrep. I slike områder/tilfeller er hundegård eneste mulighet.

7.FFUs forslag, bruk av åte

Åte på rev bør bli gjort ulovlig da dette kan misbrukes til eksempelvis ulovlig jakt på andre rovdyr og også fordi dette er meget vanskelig å kontrollere. Subsidiært at all bruk av kunstig lys blir forbudt ved åtejakt på rev.

I Viltloven § 20 (bruk av våpen under jakt) følger det at; Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder

bruk av kunstig lys i jaktøyemed, bortsett fra åtejakt på rev, når lyskilden er fast anbrakt på husvegg.

FFU foreslår at denne blir forandret til følgende ordlyd:

Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, bortsett fra under ettersøk av skadet dyr.

FFU kan godta at det blir lov å legge ut åte i andre sammenhenger, eks: turisme, fotografering men da under visse forutsetninger. Alle åter skal rapporteres til SNO slik at disse kan kontrollere dem minst en gang i måneden. SNO bør også komme på uanmeldt inspeksjon minst en gang i måneden, samt jobbe med å finne ulovlig åte som ikke er meldt inn.

Straffen for å ikke melde inn en åte eller bruke de til ulovelig jakt bør være streng, selv om man ikke har felt noe rovdyr der. Dette vil selvsagt medføre et stort merarbeid for SNO så deres bevilgning bør økes betraktelig. På den annen siden vil de da gjøre en jobb som er i mer harmoni med navnet, Statens Natur Oppsyn, enn hva de har drevet med til nå. Hiuttak av jerv og helikopterjakt på rovdyr er vel ikke hva de var beregnet til å gjøre.

8.Gjeldende bestandssituasjon - jerv

Gjeldende bestandssituasjon for enkelte av rovviltartene kan imidlertid tilsi en mer nyansert nødvergebestemmelse enn dagens. Bestandssituasjonen for jerv, gaupe, bjørn og ulv er nærmere beskrevet nedenfor. FFU vil da påpeke følgende:

Norge har signerte Bernkonvensjonen. På IUCN sin globale rødliste 2006 er jerven klassifisert som sårbar (VU). I Norge er jerven klassifisert som sterkt truet (EN). Dette til tross har Miljøverndepartementet (heretter kalt MD) gitt Direktoratet for naturforskning (heretter kalt DN) fullmakt til ekstraordinært uttak av jerv, etter ordinær jakttid. Statens naturoppsyn (heretter kalt SNO) (som utfører jakten for DN) har brukt både snøskuter og helikopter under ekstraordinær jakt som også omfatter flere hiuttak hvor både mordyr og valper er blitt drept.

Dette er noe FFU reagerer meget sterkt på. FFU er av prinsipielle grunner motstander av hiuttak. FFU reagerer også meget sterk på hvordan og med hvilke midler jakten er blitt utført. Siden DN selv har kalt jakten ekstraordinær jakt stiller også FFU et spørsmål om ikke jakten er i konflikt med viltloven § 21 (bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) og § 19 (human jakt). Under følger en begrunnelse på hvorfor FFU finner denne ekstraordinære jakten og da spesielt hiuttak forkastelig.

FFU ber Miljøvernministeren om en grundig redegjørelse for hvorfor og av hvilke grunner man bedriver denne jakten og hvorfor man bruker disse virkemidlene. På fakta arket (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark9.pdf) (NINA ved Arild Landa og Thrine Moen Heggberget) om Jerv kan man lese:

Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003­ - 2005 (Brøseth og Andersen 2005).

Det er uheldig at ordet "voksen" ble brukt i denne sammenheng, fordi metoden gir et estimat over antall jerv 1 år eller eldre (Landa et al.) 1998). Ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet bør halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år eller eldre (Landa et al. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv, etter IUCNs

kriterier minimum 166 i Norge. En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville utryddes i store deler av Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther et al. 2005).

Vi vet samtidig Jerven har en lav reproduksjonstakt. Reproduksjonen starter vanligvis ikke før de er 3­ - 4 år gamle. Det er ikke dokumentert yngling hos tisper eldre enn 10 år, og det kan virke som de fleste slutter å reprodusere seg allerede ved 8-­årsalderen. Hannene ser ut til å bli

utkonkurrert av yngre hanner allerede ved 5­ - 7 års alder. Vi vet også at det pr juni er ca 0,7 unge pr tispe. 80% av disse overlever til 1-års alderen. Den årlige overlevelsen for voksne er ca 85% (http://grimso.nvb.slu.se/ShowPage.cfm?OrgenhetSida_ID=5900)( Jens Persson). Dette betyr at en tispe før opp ca 2,24 til 3,92 valper i sin levetid. Tispene er reproduserbare minimum 4 - 8 års alder, maksimum 3­ -10 år gamle. Dette gir oss en total reproduksjonsalder lik 4­ - 7 år. 4 X 0,7 = 2,8 samt 7 X 0,7 = 4,9. 80% av 2,8 til 4,9 gir oss tallene 2,24 til 3,92.

Av disse vil vi vært år ha et bortfall på 15% etter fylte et år. Enkel matematikk viser

oss da at i verste fall vil en tispe gi 1,4 avkom som kan reprodusere seg. I bestefall sitter vi med tallet 2,8. Dette gir oss en Jervestamme som vokser meget langsomt og som er meget sårbar ovenfor uttak av individer. Valper er særlig utsatt siden det er disse som skal føre stammen videre.

Jervens genetikk viser at det er generelt lav genetisk variabilitet i jervebestanden. Undersøkelsen viser at det er vesentlige forskjeller mellom den nordlige stammen og bestanden av jerv i Sør-Norge. Undersøkelsen peker også mot at ytterligere genetisk variasjon vil gå tapt i nær fremtid hvis ikke bestandene tillates en rask vekst. (http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/41.pdf) (Populasjonsovervåking av jerv i Skandinavia ved hjelp av DNA-analyse av ekskrementer, Rapport 2004. Flagstad, Ø., Brøseth, H., Hedmark, E., Wärdig, C., Johansson, M. & Ellegren, H.)

Stortinget har vedtatt at Norge årlig skal ha 39 jervekull pr år. Pr 15. mai i

år hadde DN registrert 32 kull. Av disse 32 kull har de gitt SNO oppgaven med å drepe 12. Dette gjør at vi i Norge sitter igjen med bare 20 kjente jervekull dette året. Det er samtidig fattet vedtak på at fire kull til skal drepes. Vi vil da sitte igjen med kun 16 kull. Det er 23 kull mindre enn hva Stortinget har besluttet. Etter hva FFU kjenner til skal et vedtak i Stortinget være endelig. Det skal ikke kunne tilsidesettes av en Regjering, uten et nytt lovlig fattet stortingsvedtak.

FFU har også merket seg at Staten via DN og SNO etter pålegg fra MD dreper/jakter flere jerv enn det som blir skutt under den ordinære jakten (se statistikk) Etter det FFU vet er det den ordinære jakte som skal regulere jervebestanden. Naturvernforbundet vil forøvrig påpeke at den norske jervebestanden er i en slik forfatning at den snarere bør få vokse enn

å bli regulert.

Følgende er statistikk over jerv felt under ordinær jakt samt under ekstraordinær jakt foretatt av SNO 2006 - ­2007.

Regioner Kvote for Uttak under Uttak under Uttak under

lisensfelling ordinær jakt, ekstraordinær

ekstraordinær

lisensfelling jakt etter jakt

etter

15.Februar,

1.April,

foretatt av SNO

foretatt av

SNO

Region 1 6 dyr 0 dyr 1 dyr 5 dyr

Region 2 0 dyr 0 dyr 0 dyr 0 dyr

Region 3 8 dyr 5 dyr 0 dyr 7 dyr

Region 4 0 dyr 0 dyr 0 dyr 0 dyr

Region 5 8 dyr 7 dyr 0 dyr 4 dyr

Region 6 24 dyr 5 dyr 5 dyr 6 dyr

Region 7 20 dyr 8 dyr 2 dyr 3 dyr

Region 8 25 dyr 15 dyr 7 dyr 8 dyr

Totalt 91 dyr 40 dyr 15 dyr 33 dyr

(Alle tall er hentet fra Direktoratet for Naturforskning sine nettsider.)

Disse tallene viser i klartekst at det ekstraordinære uttaket fra SNO, først som jakt med snøskuter og helikopter etter 15. februar og siden som hiuttak med snøskuter og helikopter etter 1. april er betraktelig høyere enn hva som ble skutt under den ordinære jakta. FFU legger også merke til at det er en trend i norsk rovdyrpolitikk å ikke følge forskriftene om at andre virkemidler skal prøves før en skadefellingstillatelse gjøres.

”I rovvilt­forvaltningsforskriftens § 9, heter det bl.a. at ”det skal legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan.” På side 27 i den vedtatte forvaltningsplanen heter det som kjent at: ”I kroniske skadeområder, der en ikke lykkes med uttak av skadegjørende individ gjennom skademotivert lisensfelling, kan det i spesielle tilfeller være behov for å ta i bruk andre/flere virkemidler under uttak. Fylkesmennene bør i tilfeller få delegert myndighet til å tillate

snøscooter under skadefelling av jerv. Dette skal i så fall kun skje unntaksvis, og

kun i områder med svært store jerveskader.”

Når antall dyr drept av SNO under ekstraordinær jakt langt overgår det som er felt under den ordinære lisensjakta kan man ikke lenger kalle det «spesielle tilfeller» eller «unntaksvis». Da har dette heller blitt regelen enn unntaket. FFU vil påpeke at den nåværende praksis er i konflikt med forvaltningsplanen.

§ 13. Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling

eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6.

FFU vil bemerke at det i § 13 står at andre tiltak skal prøves før DN gir tillatelse for felling. Det står videre at en slik felling ikke skal være skadelig for bestandens overlevelse. Vi har allerede lest at dagens jervestamme er i fare for og forsvinne fra mange steder i landet hvis

dagens avskytning opprettholdes. Vi har også lest at den genetiske variasjonen er liten og at man må etablere større kontakt mellom jerv i Sverige/Finland/Nord-Norge og Sør-Norge for at man skal kunne bevare genvariasjonen på et akseptabelt nivå. Likevel velger DN og opprettholde sin politikk med hiuttak og ekstraordinær jakt utført av SNO. I § 3 kan vi lese:

§ 3. Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking

I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850­1200 hekkende par i Norge. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.

FFU vil vise til ordet «skal» brukt i denne bestemmelsen. Den sier helt klart at Norge «skal ha minst 39 ynglinger av jerv». Miljøverndepartementets politikk, slik FFU ser det, går ut på å bryte ned det vi har igjen av jervebestand i Norge. Riktig nok har Miljøverndepartementet med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen delegert ansvaret over til Direktoratet for naturforvaltning. Dette fratar de dog ikke ansvaret for at de er i ferd med å ta livet den norske jervebestanden.

FFU krever en øyeblikkelig stans i den raseringspolitikken som til nå er ført i rovviltforvaltningen og da særdeles når det gjelder jerv. Det må bli en stans i bruk av skuter og helikopter under jakt samt totalslutt på hiuttak. FFU foreslår en fullstendig stopp i lisensjakten slik den foregår i dag. FFU foreslår deretter at man fjerner skadefellingskvoter slik vi kjenner det i dag og overfører de individer man planlegger felt under lisensjakta til en

kvote som deles ut hver gang man har et reelt problemindivid. Her bør DN være den myndighet som gir en eventuell fellingstillatelse. Fellingstillatelse bør først innvilges når man har forsøkt annen løsning på problemet.

Dette vil medføre en riktigere avskytning av problemindivider samtidig som man får opp jervestammen til et akseptabelt nivå, noe Norge har forpliktet seg til etter Bernkonvensjonen. Denne ordningen vil vedvare til man er oppe i omtrent samme antall jerv Sverige har satt som nasjonal målsetning. FFU vil minne MD om at disse tallene er 90 årlige ynglinger eller ca 575 individer. Dette er tall som vil sikre jerven overlevelsesmuligheter på lengre sikt og ikke tall som er satt i en politisk hestehandel. FFU vil påpeke at antall rovdyr i forvaltningsplanen for

Norge ikke er et max­-antall men et minimums­antall.

9. Gjeldende bestandssituasjon - gaupe

FFU mener at det ikke finnes noen fornuftige argumenter til å forskjellsbehandle de fire store rovdyra jerv, gaupe, ulv og bjørn. Det er riktig nok slik at noen av dem er mer truet enn andre, men alle er direkte truet i Norge i dag.

Når det gjelder gaupe har vi hatt 69­74 ynglinger før jakta 2007, noe som skulle tilsvare et sted rundt 409­439 gauper. Gjennomsnittet for de siste tre årene ligger på 65 ynglinger. Dette er det tallet som er satt som minste antall ynglinger i Norge. Dette høres i utgangspunktet ut som vi har oppfylt kravene i forvaltningen, men disse tallene er fra før jakta. Blir en hunngaupe skutt under jakta og den har unger vil hele kullet dø. Forskerne har nå verifisert at ungene ikke klarer seg hvis de mister moren før månedsskifte april/mai vil hele kullet dø. Hvis vi skulle hatt 65 kull i april/mai 2008 ville vi med andre ord ikke kunnet ha jaktet på gaupe i det hele tatt i 2007/2008 sesongen. Forvaltningen sier jo selv at 65 ynglinger er et minimumstall.

Hvis vi da også tar med i beregningen at det ble skutt flere hunngauper legalt dette jaktåret har kun lisensjakta fått tallet ned under minimumstallet. Ved siden av dette kommer naturlig frafall og ulovelig jakt. FFU vil påpeke at vi ligger under de faktiske bestandsmålene for

gaupe i Norge i dag. Eli Rueness, forsker ved Biologisk institutt ved universitet i Oslo,

sier at vi har tre ulike genetiske variasjoner i Norge (http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1851438). En i Nord-Norge, en i

Midt-Norge og en i Sør-Norge. Eli Rueness mener den genetiske variasjonen er veldig lav hos gaupe i Skandinavia. Derfor er det uhyre viktig og bevare alle tre gruppene. Mest truet er den Sørlige variasjonen.

Situasjonen for den sørlige variasjonen blir ikke bedre av at den faktisk er mest utsatt for ulovlig jakt (se rapport fra Møte hos fylkesmannen i Østfold 08.04.08). I følge Morten Kjærstad i DN finnes det ca 300 gauper i Norge etter siste jakt år. Dette er alt for lite til å kunne ta vare på den genetiske variasjonen. FFU er helt enig i Rasmus Hanson, Generalsekretær i WWF, når han sier at gaupebestanden må opp i minst 800 individer for at den skal kunne ha overlevelses muligheter på lang sikt.

FFU mener at gaupa ikke bare har verdi i seg selv men gjør en viktig jobb ute i naturen. FFU vil derfor nevne noe av de oppgavene gaupa fyller i naturen. Gaupa er en predator på rødrev. Rødreven tar utrolig mange rådyrkalver på våren, den er nærmest spesialist på dette. Ved siden av det tar den mye kyllinger av orrfugl og tiur. Den tar også mye hareunger. Siden gaupa tar mye rødrev viser det seg at småviltstammen inklusive rådyr faktisk øker i områder som gaupa etablerer seg. En levende gaupebestand vil være et stort pluss for det økologiske samspillet og artsmangfoldet i naturen.

I følge John Odden, forsker i scandlynx, har man i dag eksempler som viser at det finnes gauper som har tatt opptil 20 rødrev på en måned. Dette har en meget positiv virkning på rådyr og småvilt bestanden. I dag vet vi at landbruket faktisk har et reelt problem med at de også virker som en storpredator på rådyrkalver når de slår åker og eng. Rådyret har faktisk

bruk for den hjelpen de kan få av en frisk og sunn gaupebestand. Gaupa er også med sin predasjon av rådyr og hjort med på og bremse opp spredningen av hjortelus og flått.

I dagens Norge trenger ikke gaupa et svakere vern, heller motsatt. Det nasjonale tallet for ynglinger bør økes.

MØTE HOS FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 08.04.08. Jogn Odden fra NINA holdt ett levende og entusiastisk foredrag med levende bilder av gauper. De største

bestandene er i Østerdalen , Sarek , Nord­ Trøndelag og Nord­ Norge. Pr. idag er ca. 300 gauper utstyrt med GPS. I løpet av den siste tiden har disse senderne blitt byttet ut med en nyere og bedre modell , som det angivelig skulle være umulig for illegale jegere å peile seg inn på. Men framover ønskes det at disse senderne blir byttet ut med prøve av hårtuster og

DNA , og dette vil også være det beste for dyrene og forhåpentlig gjøre det vanskelig for de illegale jegere.

I en undersøkelse i Østerdalen fra 1995 -­ 2000 brukte hanngaupene ett revir på ca 1500 km2, mens hunnene hadde ett revir på 600 -­ 700 km2. Naturlig nok er det størst gaupetetthet der tettheten av rådyr er høyest. Gaupene tåler en høy grad av menneskelig aktivitet, og her er hannene mest tolerente.

Hann og hunn­ gaupene møtes så og si bare en gang i året, og det er i parringstiden, som skjer i

midten av mars og ungene blir født 70 dager senere. Ved for mye jakt, klarer visstnok gaupene å ta seg opp i antall forholdsvis fort.

VANLIGE DØDSÅRSAKER :

ILLEGAL JAKT: LOVLIG JAKT:

Sarek 10­ - 17 % 2 %

Bergslagen 7 - 13 % 9 %

Hedmark 2­5 % 9 %

Akershus/Østfold 9­ - 15 % 27 %.

Tap av sau: Voksne hanngauper tar gjennomsnittlig 1 sau i døgnet. Enkelte sauebønder gjemmer vekk restene av sauen, sannsynligvis i erstatningsøyemed, med det resultat at gaupa tar en ekstra sau.

Den eldste registrerte hanngaupa har fått navnet Håkon og er blitt 7 år og har overlevd det meste. Når ett revir blir ledig, ved illegal eller legal jakt blir det nesten øyeblikkelig overtatt av en annen.

Det var avsatt en halv time til spørsmål, og FFU hadde sendt med pressepakka i e-post på forhånd og det var tatt kopier til alle og vi fikk forståelsen av at det var ganske stor enighet i at sikkerheten til sauene burde bli bedre og at Fellesaksjonen ikke var ute etter å radere verken bønder eller landskap. http://nidaros.nina.no/ http://scandlynx.nina.no

10. Forslag om forandring angående Skadefelling

FFU finner systemet med klageadgang på de skadefellingstillatelsene som blir vedtatt meget uttilfredstillende. Vi kan lese i § 18 tredje ledd: «Alle vedtak fattet av andre organer enn rovviltnemnden skal følge forvaltningslovens regler. Dette innebærer at vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning. Dersom fylkesmannen delegerer sin myndighet til en kommune, jf. forskriften § 9 første ledd, skal eventuelle klager på kommunens vedtak behandles av fylkesmannen. Vedtak fattet av Direktoratet for naturforvaltning kan påklages til Miljøverndepartementet.»

Et godt eksempel på problemet vi i naturbevegelsen har, når det gjelder muligheter til klage, er en av ulvefellingene (Rendalen) i Hedemark nå i sommer. Det ble gitt fellingstillatelse på en ulv i Rendalen og dette ble påklaget til DN av flere organisasjoner. Disse klagene ble så sendt til Fylkesmannen i Hedemark. Denne klagen ble behandlet av Fylkesmannen 2 dager før fellingstillatelsen utløp. Man hadde da mistet kontakt med ulven.

Mandagen etter fikk de igjen kontakt med ulven og ny fellingstillatelse ble gitt, dyret ble felt. Naturbevegelsen hadde ingen reelle klagemuligheter på denne fellingstillatelsen.

FFU foreslår følgende. Hver gang det blir gitt skadefellingstillatelse, blir denne gjort avventende i 48 timer. Man sender skadefellingsvedtaket, samt alle andre aktuelle dokumenter elektronisk til alle organisasjoner som vil ha det. Disse har da 48 timer på seg til å eventuelt klage på vedtaket.

Kommer det så inn en klage kan ikke jakten settes i gang før Fylkesmannen har behandlet denne og sendt svaret ut til DN samt andre berørte parter. Nå er jakten avventende i 24 timer, slik at de berørte partene kan vurdere om man skal klage til MD. Med saksgang hos Fylkesmannen og 72 timer utsettelse av en eventuell jakt vil man også få mulighet til å forsøke andre tiltak enn kun skadefelling. Dette vil være en fremgangsmåte som er mer i trå med regelverket slik det faktisk er skrevet.

11. Landbrukets problemer

FFU har registrert at landbruksnæringa kanskje er den grupperingen i Norge som klager mest over Norsk rovdyrpolitikk. En politikk som i utgangspunktet er så svak at den bør styrkes i stedet for å svekkes.

En av de tingene som FFU har registrert er at landbruksnæringa ofte får det som de vil i rovdyrpolitikken, uten at de gjør noen anstrengelser for å oppfylle sine forpliktelser. Noe som forundrer FFU enda mer er at dette skjer med forvaltningens velsignelse. Vi kan lese i forvaltningsforskriftene for rovvilt § 9:

«Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra

prinsippet om geografisk differensiert forvaltning.»

Andre tiltak skal være prøvd før man gir skadefellingstillatelse. Etter det FFU vet, har det ikke vært forsøkt noen form for andre tiltak de siste fem årene. FFU har derimot registrert at man i enkelte tilfeller faktisk har gitt skadefellingstillatelse over telefon og at det aktuelle dyret har vært skutt før skadefellingstillatelsen har blitt skrevet på papir. Siden man ikke har lov å tilbakedatere offentlige papirer undrer FFU på om man i disse tilfellene ikke faktisk har drevet ulovlig jakt på fredet rovdyr og derfor faktisk burde vært straffeforfulgt.

Noe annet FFU undrer seg over er bruken av forebyggende midler. I § 6 i Forvaltningsforeskriftene kan vi lese:

«Rovviltnemnden skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. I forvaltningsplanen skal det etableres en geografisk differensiert forvaltning i regionen, jf. forskriften § 1. Forvaltningsplanen skal vise hvordan rovviltnemnden vil prioritere midler til forebyggende og

konfliktdempende tiltak innenfor regionen i tråd med prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler innenfor regionen for å bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter. «

FFU trodde at disse pengene var øremerkede midler for å forhindre konflikt mellom rovdyr med høyt vern og småfe/storfe på beite. FFU finner det forunderlig å da lese at mye av disse pengene blir brukt til kurs i rovviltjakt, oppsetting av regionale rovdyrjaktlag, samt lønn og annen godtgjørelse til jegere hvis de er ute på jakt etter rovdyr.

Det mest graverende eksempelet er kanskje veibelysning i Skotterud sentrum. FFU trodde disse pengene skulle brukes til eks: tidligsanking av sau, gjeting, oppsetting av rovdyrsikkert gjerde og flytting av beitedyr etc.

FFU mener at svaret på norsk landbrukspolitikk sine problemer ikke ligger i å gjøre jakt på vernede rovdyr lettere tilgjengelig. FFU mener at svaret for norsk landbrukspolitikk ligger helt andre steder og er mye større enn et rovdyrproblem. FFU påpeker her at det er flere feil som kunne vært rettet opp når det gjelder landbruk/rovdyr.

Først vil FFU påpeke at kulturlandskapet ikke er et resultat av småfe og storfe sin beiting. Disse vil aldri klare å opprettholde dette. Kulturlandskapet kan aldri være noe argument for frittgående beiting i norske fjell. Kulturlandskapet er et resultat av menneskelig aktivitet på setrene/stølene. Det åpne landskapet kommer av at man trengte uhorvelige mengder med ved for å yste etc. Det er allerede eksisterende veier til de fleste seter/stølsgrender i dag. Skal kulturlandskapet opprettholdes kan dette gjøres maskinelt og virke brukes i pelletsproduksjon.

En annen grunn til at dette kravet om revidering av viltloven er selvsagt opprettholdelsen av det man i dag kaller tradisjonelt utmarksbeite. FFU vil her påpeke at det utmarksbeite vi har i dag ikke er særlig tradisjonelt. Hvis det opprettholdes i ca 50 år til vil det kanskje kunne få status tradisjonelt (I alminnelig språkbruk betyr tradisjoner kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektsledd til slektsledd. Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind sv-tå s.450). Skal noe kunne kalles tradisjonelt bør det i følge definisjonene ha pågått i mer enn 100 år.

Det utmarksbeite vi har i dag har vi hatt siden 50-tallet. Det tradisjonelle utmarksbeite i Norge er nesten totalt borte. Det foregikk på seter/støl og man brukte gjeter for å passe på dyra ovenfor rovdyr.

FFU vil påpeke at 120.000 lam dør før de kommer ut på beite. 100.000 sau dør av andre årsaker mens de er på beite ute i naturen. Dette viser to ting. Det er noe galt med saueavlen i Norge i dag. Prosenten av dødfødte lam eller lam som dør i tidlig alder er altfor stor. Samtidig viser det store tapet av sau på beite at dagens sauer ikke er særlig egnet til å gå i fjellet.

Vedlagt finnes tabell over tap av sau på beite 1984­2003. Der ser man at mens saueantallet har gått litt ned har tapsprosenten økt. Vi snakker da ikke om de sauene som er tapt til rovdyr, men de som har blitt tapt pga andre årsaker. FFU finner utviklingen i landbruket urovekkende og vil påpeke at å løse de problemene man i dag sliter med her ikke kan løses ved å få lettere tilgang til å skyte rovdyr.

FFU har også merket seg at landbruksdepartementet har fjernet tallet på sau som dør av andre årsaker enn rovdyr. Landbruksdepartementet finner tallet på disse som uinteresant, selv om dette tallet er over fire ganger større enn tallet på de som blir drept av rovdyr. 130.000 sau dør

hvert år av årsaker som ryggvelt, beinknekk og andre årsaker. Dette burde hatt et mye større fokus enn det man har i dag. Fikk man fjernet disse to tapsårsakene i landbruket kunne rovdyra faktisk drept 6 ganger så mange sau som de gjør i dag samtidig som bøndene hadde tjent mer penger. I dag dreper rovdyra ca 30­35.000.

Dagens allmenningsregler er også med på å vanskeliggjøre utmarksbeite av sau. Det finnes i dag allmenninger uten rovdyr og uten sau. De som driver med sau kan likevel ikke ha dyra sine der for de har ikke beiterett. Allmenning systemet burde legges om slik at det kan være tilpasset dagens krav.

FFU vil også påpeke at det finnes mange småbruk/gårder i dag hvor jorda ligger brakk. Dette er ikke heldig for landbruket i Norge. Dyrøy i Dyrøy kommune i Troms er bare et av mange eksempler. Denne øya er snart totalt fraflyttet men har store beite resurser. Diss blir nesten ikke brukt i det hele tatt. Denne jorda burde brukes til beiting, høsting av høy etc. Dagens lovgiving har ikke hjemmel for tvangsbruk/tvangssalg/tvangsutleie av denne. Dette burde vært forandret på, slik at vi kunne hatt et levende landbruk samtidig som vi også har levende rovdyrstammer i Norge.

FFU vil påpeke at dagens bruk av midler til forebyggende tiltak i Norge burde hatt strengere regler. Det finnes eksempler på at penger til forebyggende tiltak har vært brukt til rovviltjaktkurs, lønn til jeger, samt oppbygging av spesielle rovdyrjaktlag. Når vi hadde «leve med rovvilt» prosjekt i Norge gikk også noen av pengene til ting som gatelys. Dette hadde ingenting med å lære folk å leve med rovdyr å gjøre. Pengen i begge disse tilfellene var beregnet på å lære folk om hvordan det er å leve med store rovdyr i nærheten, minske frykten for dem samt til forebyggende tiltak innen landbruke eks: gjeting oppsetting av rovdyrsikkert gjerde etc.

Det har også vært tilfeller fra Østfold hvor landbruksorganisasjonene har brukt tvang få å få sine medlemmer til ikke å bruke av disse pengene. Grunnen til dette var å få opp tapstallene. FFU mener at slik politikk ikke bør belønnes med mer lettvint å kunne felle rovdyr som er vernet i Norge i dag, og som samtidig faktisk trenger strengere vern isteden for lettere å kunne bli felt.

FFU vil påpeke at når ikke slikkepinnen har hjulpet ovenfor landbruksorganisasjonene for at de skal forholde seg til rovdyr på en måte som ikke går ut over dyrene deres burde pisken bli tatt i bruk. Det gjøres ikke med å gi dem lettere tilgang til å felle rovdyr. FFU vil også påpeke at slik ordningen er i dag hvor fylkesmennene deler ut skadefellingstillatelser blir alt for mange tillatelser gitt ut litt for lettvint. Man gjør heller ingen forsøk på bruk av andre midler før man deler ut skadefellingstillatelse. FFU vil foreslå at slike tillatelser heretter blir delt ut av DN. Man bør også få inn en ordning med at slike fellingstillatelser skal sendes ut til alle interesserte parter i det et vedtak er fattet. Man venter alltid i 48 timer før en eventuell jakt kan starte slik at andre interesserte har muligheter til å klage hvis man finner tillatelsen gitt på feil grunnlag. Sendes en klage inn har den automatisk oppsettende virkning. Slik systemet er i dag felles de fleste dyr før en klage er behandlet.

FFU vil tilslutt påpeke et annet problem innen forvaltningen slik den er i dag. Regionale rovviltnemnder er et problem. Disse er politisk valgt og ofte uten noen kunnskap. Samtidig er ofte disse personene sterkt knyttet til næringen som rovdyrene kan være et problem for. Dette gagner ikke norsk rovviltpolitikk i det hele tatt. FFU vil foreslå at disse nemndene blir

oppløst og at vi går tilbake til det gamle systemet hvor ansvaret lå hos MD.

Sekundært vil vi foreslå at disse nemndene blir satt opp med fagpersoner med adekvat utdannelse. Samtidig vil vi foreslå at det i alle nemndene ble utnevnt en fagperson fra DN, samt en fagperson fra naturbevegelsen. Reisegodtgjørelse samt lønn og opphold for disse ville tilfalle den aktuelle rovviltnemnda.

FFU vil videre foreslå at rovdyr får etablere seg hvor de selv finner det for godt innen for Norges grenser. Menneskeskapte grenser fungerer dårlig på dyr i en vill natur. Rovdyrene bør selv få definere sine behov når det gjelder leveområder.

Sekundert mener FFU at det som etter forvaltningens foreskrifter pr i dag karakteriseres som rovviltets leveområder blir minst firedobles og at rovviltets leveområde samt rovviltet selv får et mye større og sterkere vern innenfor dette enn det som er tilfelle i dag. Innenfor rovviltets

leveområder skal man ikke ha tilgang til skadefelling av rovvilt, ei heller i en randsone rundt dette leveområde i en størrelsesorden på 50km bredt.

10. Avsluttende kommentar

FFU synes forslaget til Endringer i viltloven og rovviltforskriften – nødverge, bruk av åte virker sterkt påvirket av frykt for rovdyr. FFU tror ikke at endringene vil kunne løse de problemene bondeorganisasjoner og landbruksnæringa har i dagens Norge ved å innføre enda flere restriksjoner når det gjelder rovdyr. FFU vil ikke være forundret om dette forslaget er skrevet av Landbruksdepartementet og overlevert Miljøverndepartementet for utsendelse på høring derfra.

Dette forslaget vil være slutten for store rovdyr i Norge hvis det går igjennom. FFU vil minne om at vi i Norge har vedtatt at vi innen 2010 skal ha stoppet utryddelsen av biologisk mangfold. Går dette forslaget igjennom vil vi umulig kunne opprettholde det. Den eneste muligheten vil selvsagt være hvis MD fikk dette gjennom i høst slik at alle rovdyra var borte innen 2010.

FFU vil tilslutt minne om at Nødvergebestemmelsen ble endret til dagens ordlyd sist gang den ble forsøkt forandret, dvs. slik at den bare åpner for felling av vilt ”under direkte angrep på bufe og tamrein”, jf. Ot.prp. nr. 54 (1992-­93) og Besl.O. nr. 115 (1992-­93). Denne innstramningen ble gjort for å klargjøre innholdet i nødvergebestemmelsen. Det fremgår av

forarbeidene at den tidligere ordlyden bød på tolkingsproblemer. Ordlyden ble bl.a. beskrevet som uklar av Høyesterett (Rt. 1989 s.1306).

Etter dette tok Riksadvokaten skriftlig kontakt med departementet og fremhevet at bestemmelsen var uklar og rettstilstanden utilfredsstillende i tilfeller hvor fredet rovvilt oppholder seg i et område der bufe beiter. For tolkningen av kriteriet ”under fare for direkte angrep” var det særlig et problem at tilstedeværelsen av ethvert individ av de store rovviltartene innebar en potensiell fare for angrep. Bestemmelsen åpnet dermed for felling av vilt langt ut over det som ble betraktet som ønskelig, og bestemmelsen ble på denne bakgrunn strammet inn.

FFU vil tilslutt minne Miljøvernministeren på noen ord uttalt av Natasha Berg "å skape et samfunn uten rovdyr fører til problemer når de returnerer."

Vi må akseptere at dyr oppfører seg i forhold til sitt miljø i samsvar med sin natur

Når mennesker sier/kaller dyr "onde" eller "gode" er det fordi de ikke kjenner dem

Hvis man hater et dyr fordi det oppfører seg i samsvar med sin natur, er noe galt

Natasha Berg ble en gang spurt om hvem som har ansvaret for de lidelsene som rovdyr påfører sine byttedyr. Natasha Berg svarte klokt: "Hvor unaturlig går det an å bli? Det finnes

ikke noe mer normalt enn at rovdyr dreper byttedyr."

Med hilsen for Fellesaksjonen for Ulv

Stein Arnesen

Svar på

Endringer i viltloven og rovviltforskriften – nødverge, bruk av åte

Fellesaksjonen For Ulv. Sollitangen 2476 Atna. Tlf +47 22182672/

Mob +47 95052941. Org.Nr: 883 973 542. Konto.Nr: 7082.05.35233

Kjære Erik Solheim

Jeg skriver dette i forbindelse med oversendt mail til deg 5 september kl.11.09-2008. Der ba Fellesaksjonen for ulv(heretter kalt FFU) deg innstendig om å stanse årets bjørnejakt. Vi kan fremdeles ikke se at det har skjedd. Vi fikk heller ikke oppsettende virkning hos DN og vil da klage dette inn hos Miljøverndepartemente.

Her er først noen fakta som vedkommer saken.

Vi kan nok med sikkerhet si at det er lenge til vi kommer til å oppnå det nasjonale bestandmålet for bjørn i Norge. Med den politikken vi fører i dag, når vi det aldri.

Vi sitter med ca 30 hunnbjørner i Norge pr dags dato. Vi vet et bjørnen har en forholdsvis lav produksjonstakt samt stor dødlighet blant ungene. Ved siden av dette driver bjørnen i stor grad innenartspredasjon. Dette betyr at hannbjørnene dreper alle unger som ikke er deres egne. Dette for å få binna i brunst slik at den selv kan føre sine gener videre.

Ei binne får under optimale forhold ca 5-8 kull i løpet av livet. Det gir et sted mellom 10-20 unger. Mange av disse ungene vil likevel dø før de blir voksne. Dette er selvsagt under optimale forhold, noe som sjelden eller aldri forekommer i naturen.

Ei binne får i beste fall et kull hvert tredje år men mer vanlig, hvert fjerde.

Hvis vi da skal oppfylle de nasjonale kravene er vi nødt til å ha minimum 60 reproduserende binner i Norge hvert år. Ved siden av disse kommer de som er for gamle eller for unge. Det skulle også gi ca 120 binner.

Vi vet også at antallet hannbjørn alltid vil være større så da sitter vi igjen med minimum 400 bjørner innenfor landets grenser for at vi skal kunne oppfylle de nasjonale kravene.

Hvordan vil da miljøvernministeren forsvare et uttak på 12 bjørner under dette årets lisensjakt?

Det er allerede skutt 10 bjørner i løpet av sommeren. Disse er etter det FFU vet ikke trukket fra de 126 som man har verifisert finnes i Norge. Etter årets jakt vil vi da sitte igjen med en femtedel av hva vi må ha for å oppfylle de nasjonale kravene.

En annen ting er at vi med dagens jakt også kan fremprovosere situasjoner som vi ikke ønsker. Ved å ta livet av den bjørnen som er far til kullene i området, vil en ny hannbjørn rykke inn i området. Dette vil medføre at binner med unger trekker seg unna og da gjerne nærmere folk, hvor den nye hannbjørnen vil vegre seg for å gå. Er det noe FFU ikke ønsker er det binner med unger som vandrer nær bebyggelse. Dette kan fremprovosere angrep av binna for å forsvare ungene.

FFU legger med beklagelse merke til at informasjon om de store rovdyra ikke har nådd ut til befolkningen som lever med dem nært innpå livet. Dette burde faktisk staten gjøre noe med i løpet av kort tid. Det bør, i dagens samfunn, og med de markerte frontene som finnes i

rovdyrdebatten, være statens ansvar om å informere om hvordan disse fire store rovdyra lever. Samtidig savner FFU informasjon fra offentlige organer når det gjelder kulturlandskapet og hvordan det har oppstått. FFU savner også en skisse plan fra det offentlige om hvordan det skal kunne opprettholdes. En ting er sikkert, dagens form for husdyrbeite vil ikke kunne påvirke eller opprettholde kulturlandskapet i særlig stor grad.

Det vi i dag kaller det gamle kulturlandskapet har ingenting med dagens form for beiting å gjøre i det hele tatt. Det gamle kulturlandskapet oppsto som et resultat av

seterdrift/stølsdrift fra ca 1400 og frem til 1900-1930. Grunnen til at vi finner åpne setervoller og eng kommer ikke så mye av dyras beiting som av det enorme behovet for ved man hadde på støl/seter.Ysting og diverse andre måter man behandlet melka på krevde enorme mengder ved.

Man har i dag gjort forsøk på å se hvordan man kan bruke dyr til denne jobben. Geiter viser seg å være best, men de må holdes inngjerdet eller de må gjetes.

Det er med andre ord bare to måter man kan holde kulturlandskapet i hevd på. Den ene er god gammeldags setring og da vil selvsagt rovdyra være et mindre problem enn de er i dag. En annen bonus er selvsagt at de 100.000 sauene som dør hvert år ute i skogen av helt andre årsaker enn rovdyr også vil overleve. Dette vil altså være en måte som tar mer hensyn til dyrevelferden enn dagens beite metoder.

Den andre måten å opprettholde kulturlandskapet på er ved mekanisk hjelp. Man bruker motorsag, ryddesag eller kantmaskiner og skjærer ned kratt etc. Dette kan igjen brukes til pelletsproduksjon. Denne pelletsen kan igjen brukes til å oppvarme det lokale svømmebasenget. Disse er i dag ofte oppvarmet ved hjelp av olje. Dette vil kunne hjelpe på global oppvarming, slik at dette da blir det miljøvennlige alternativet.

Problemet man har mellom beitedyr og rovdyr i dagens Norge vil ikke kunne løses ved å skyte rovdyr. Ei heller kan kulturlandskapet reddes ved å utrydde rovdyra.

FFU savner løsningsorientert linje fra miljøverndepartemanget og landbruksdepartemanget. FFU vil, hvis en slik linje blir trukket opp, stille all sin kompetanse til rådighet for å kunne bevare både husdyr og rovdyr i den norske faunaen.

For Fellesaksjonen for ulv

Stein Arnesen

Under følger i helhet, klagen vi oversendte. Vi utfordrer miljøvernminister Erik Solheim til å svare før neste bjørn blir skutt.

Direktoratet for naturforvaltning

Klage på vedtatt lisensfelling

Klage på fellingsvedtak i Oppland

Bjørn i Norge har i dag status som sterkt truet (Norsk Rødliste 2006). Norge har underskrevet Bernkonvensjonen (Europarådets konvensjon av 19. September 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder) og har gjennom denne forpliktet seg til å ha levedyktige bestander av de fire store rovdyra.

I lys av dette er Fellesaksjonen for ulv(heretter kalt FFU) forundret over at man har gitt tillatelse til lisensjakt på 12 bjørner innenfor forvaltningsområde for bjørn.

FFU reagere også, med tanke på bjørnens sårbarhet, på at det er delt ut 4 fellingstillatelser i Oppland, selv om dette ligger utenfor hva som er satt som forvaltningsområde for bjørn.

Norge har en nasjonal målsetting om 15 årlige ynglinger av bjørn: Region 5 Hedmark (tre ynglinger), region 6 Midt-Norge (fire ynglinger), region 7 Nordland (to ynglinger) og region 8 Troms og Finnmark (seks ynglinger).

Pr dags dato har man verifisert en yngling av bjørn i Norge dette året. Dette skjedde i Trysil. Vi har de siste årene hatt 3-6 ynglinger årlig. Dette viser at bjørnen er på tilbakegang i Norge.

I følge bestandstatusen har pr i dag 126 bjørn i Norge. FFU vil stille et spørsmålstegn ved dette tallet. Tallet er kommet frem gjennom DNA analyser foretatt av Bioforsk og det viser:

Bestandstatus: 126 individer gjennom DNA materiale fra 2006 og 2007 samt en verifisert yngling.

2006 påvist 71 bjørner fra Midt-Norge og nordover. 44 av disse var hanner, mens 25 var hunner. To kunne ikke kjønnsbestemmes.

2007 fra Sør-Norge ble det registrert 59 bjørner som har hatt tilhold eller vært innom Sør-Norge i løpet av 2007. Av disse var det 53 hannbjørner, 4 hunnbjørner og 2 individer som ikke kunne kjønnsbestemmes.

FFU reagerer sterkt på at det er åpnet for lisensfelling av bjørn i Norge. Vi er i Norge langt unna å nå de bestandmålene vi har satt oss. FFU vil derfor påklage dette vedtaket.

FFU krever også at en eventuell pågående lisensjakt blir stoppet inntil denne klagen er behandlet.

FFU påklager lisensfellingsvedtaket med følgende begrunnelse:

Bjørnenes biologi gjør gjenlevende individer sårbare etter jakt. I en bjørnbestand er det innenartspredasjon siden voksne hannbjørner dreper bjørnunger de selv ikke er fedre til. Uttak av hannbjørner vil dermed påvirke reproduksjonen, siden andre hannbjørner vil etablere seg i leveområder til tidligere hannbjørner. FFU mener det er eneste forsvarlige er å la bjørnbestandene bygge seg opp til et nivå over det fastsatte målet for ynglinger i regionen og deretter foreta en forsiktig beskatning.

Binnene vandrer maksimalt 80-90 km fra sitt fødested. Det gjør hver binne ekstra verdifull i et land som Norge der antall ynglinger er svært lavt. Voksne binner føder unger hvert 3.-4.år, og de får første ungekull ved 3-5 års alder. Igangsetting av jakt på bjørn før bestandsmålsettingene er nådd i Norge, vil ytterligere øke usikkerheten omkring og utsette oppnåelse av bestandsmålsettingene. Vi mener at de små bestandene/forekomstene av bjørn som finnes i Norge, må ha et svært sterkt vern siden også målsetningene for bjørn langt fra er oppnådd i Norge. Bestanden i øst-Finnmark er den eneste stabile forekomsten av bjørn med yngling i Norge i moderne tid. FFU vil minne om at man ikke har verifisert yngling her i år.

Det er i Norge vedtatt å felle 16 bjørner under lisensjakta denne høsten. Det vedtaket er fattet med vissheten om at vi kun har hatt en verifisert yngling i Norge dette året. I de fastlagte Nasjonale tallene står det at vi skal ha 15 årlige ynglinger av bjørn. Dette er et tall vi er langt unna. FFU vil forøvrig minne om at det allerede er felt 10 bjørner i Norge dette året. 7 som skadefelling. 2 etter paragraf 14, mistet skyhet for menneske. Samt en ulovlige felling. Denne er pr dags dato under etterforskning. FFU vil minne om at det finnes store mørketall når det gjelder ulov og at det ikke er noe som tilsier at tallet på ulovlig skutt bjørn er mye høyere.

FFU vil også minne om at det etter regler og forskrifter er slik at skadefelling samt ulovlig jakt skal trekkes fra, før man deler ut eventuell lisensfellingtilatelser.

Denne lisensjakten vil svekke bjørnestammen i Norge betraktelig. Igangsetting av lisensjakt i Norge vil være i sterk konflikt med nasjonale vedtatte mål for landet. Det finnes pr dags dato 126 bjørn(- minst 10 som er skutt i løpet av sommeren) i Norge. Dette gir et total antall av bjørn i Norge på 116 individer. Det har med andre ord blitt gitt fellingstillatelse på ca10% av bjørnbestanden i Norge.

FFU mener det er eneste forsvarlige er å la bjørnbestanden bygge seg opp til et nivå over det fastsatte målet for ynglinger i Norge og deretter foreta en forsiktig beskatning. Dette understreker vi som viktig, også fordi leveområdene til bjørn i Norge ligger i randsonen av bjørnens utbredelse i nord. Med denne viten mener FFU det er en klar tilsidesetting av de politiske vedtak og demokratiske prosesser som førte til et nasjonalt bestandsmål med 15 ynglinger.

FFU vil også påpeke at bjørnestammen i Nord-Finland har hatt en tilbakegang siste årene. Dette gjør bjørnen i Nord områdene enda mer sårbar.

For FFU

Stein Arnesen

Har i dag sendt denne klagen på lisensfelling av bjørn til Direktoratet for naturforvaltning. Håpet er jo at de skal se på den samt ta den til følge. Jeg ba om at all jakt skulle stanse inntil de hadde behandlet den. Det er noe de omtrent aldri gjør. Om grunnen er at man da kan få felt dyra mens klagen behandles vet jeg ikke, men ofte blir dyret skutt og klagen får avslag dagen etter. Har selvsagt derfor også sendt en bønn til Erik Solheim og Heidi Sørensen om at de skal stoppe jakten inntil klagen er avgjordt.
Vi kan bare håpe og vente på svar.
Wolfman

Direktoratet for naturforvaltning

Klage på vedtatt lisensfelling

Klage på fellingsvedtak i Oppland

Bjørn i Norge har i dag status som sterkt truet (Norsk Rødliste 2006). Norge har underskrevet Bernkonvensjonen (Europarådets konvensjon av 19. September 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder) og har gjennom denne forpliktet seg til å ha levedyktige bestander av de fire store rovdyra.

I lys av dette er Fellesaksjonen for ulv(heretter kalt FFU) forundret over at man har gitt tillatelse til lisensjakt på 12 bjørner innenfor forvaltningsområde for bjørn.

FFU reagere også, med tanke på bjørnens sårbarhet, på at det er delt ut 4 fellingstillatelser i Oppland, selv om dette ligger utenfor hva som er satt som forvaltningsområde for bjørn.

Norge har en nasjonal målsetting om 15 årlige ynglinger av bjørn: Region 5 Hedmark (tre ynglinger), region 6 Midt-Norge (fire ynglinger), region 7 Nordland (to ynglinger) og region 8 Troms og Finnmark (seks ynglinger).

Pr dags dato har man verifisert en yngling av bjørn i Norge dette året. Dette skjedde i Trysil. Vi har de siste årene hatt 3-6 ynglinger årlig. Dette viser at bjørnen er på tilbakegang i Norge.

I følge bestandstatusen har pr i dag 126 bjørn i Norge. FFU vil stille et spørsmålstegn ved dette tallet. Tallet er kommet frem gjennom DNA analyser foretatt av Bioforsk og det viser:

Bestandstatus: 126 individer gjennom DNA materiale fra 2006 og 2007 samt en verifisert yngling.

2006 påvist 71 bjørner fra Midt-Norge og nordover. 44 av disse var hanner, mens 25 var hunner. To kunne ikke kjønnsbestemmes.

2007 fra Sør-Norge ble det registrert 59 bjørner som har hatt tilhold eller vært innom Sør-Norge i løpet av 2007. Av disse var det 53 hannbjørner, 4 hunnbjørner og 2 individer som ikke kunne kjønnsbestemmes.

FFU reagerer sterkt på at det er åpnet for lisensfelling av bjørn i Norge. Vi er i Norge langt unna å nå de bestandmålene vi har satt oss. FFU vil derfor påklage dette vedtaket.

FFU krever også at en eventuell pågående lisensjakt blir stoppet inntil denne klagen er behandlet.

FFU påklager lisensfellingsvedtaket med følgende begrunnelse:

Bjørnenes biologi gjør gjenlevende individer sårbare etter jakt. I en bjørnbestand er det innenartspredasjon siden voksne hannbjørner dreper bjørnunger de selv ikke er fedre til. Uttak av hannbjørner vil dermed påvirke reproduksjonen, siden andre hannbjørner vil etablere seg i leveområder til tidligere hannbjørner. FFU mener det er eneste forsvarlige er å la bjørnbestandene bygge seg opp til et nivå over det fastsatte målet for ynglinger i regionen og deretter foreta en forsiktig beskatning.

Binnene vandrer maksimalt 80-90 km fra sitt fødested. Det gjør hver binne ekstra verdifull i et land som Norge der antall ynglinger er svært lavt. Voksne binner føder unger hvert 3.-4.år, og de får første ungekull ved 3-5 års alder. Igangsetting av jakt på bjørn før bestandsmålsettingene er nådd i Norge, vil ytterligere øke usikkerheten omkring og utsette oppnåelse av bestandsmålsettingene. Vi mener at de små bestandene/forekomstene av bjørn som finnes i Norge, må ha et svært sterkt vern siden også målsetningene for bjørn langt fra er oppnådd i Norge. Bestanden i øst-Finnmark er den eneste stabile forekomsten av bjørn med yngling i Norge i moderne tid. FFU vil minne om at man ikke har verifisert yngling her i år.

Det er i Norge vedtatt å felle 16 bjørner under lisensjakta denne høsten. Det vedtaket er fattet med vissheten om at vi kun har hatt en verifisert yngling i Norge dette året. I de fastlagte Nasjonale tallene står det at vi skal ha 15 årlige ynglinger av bjørn. Dette er et tall vi er langt unna. FFU vil forøvrig minne om at det allerede er felt 10 bjørner i Norge dette året. 7 som skadefelling. 2 etter paragraf 14, mistet skyhet for menneske. Samt en ulovlige felling. Denne er pr dags dato under etterforskning. FFU vil minne om at det finnes store mørketall når det gjelder ulov og at det ikke er noe som tilsier at tallet på ulovlig skutt bjørn er mye høyere.

FFU vil også minne om at det etter regler og forskrifter er slik at skadefelling samt ulovlig jakt skal trekkes fra, før man deler ut eventuell lisensfellingtilatelser.

Denne lisensjakten vil svekke bjørnestammen i Norge betraktelig. Igangsetting av lisensjakt i Norge vil være i sterk konflikt med nasjonale vedtatte mål for landet. Det finnes pr dags dato 126 bjørn(- minst 10 som er skutt i løpet av sommeren) i Norge. Dette gir et total antall av bjørn i Norge på 116 individer. Det har med andre ord blitt gitt fellingstillatelse på ca10% av bjørnbestanden i Norge.

FFU mener det er eneste forsvarlige er å la bjørnbestanden bygge seg opp til et nivå over det fastsatte målet for ynglinger i Norge og deretter foreta en forsiktig beskatning. Dette understreker vi som viktig, også fordi leveområdene til bjørn i Norge ligger i randsonen av bjørnens utbredelse i nord. Med denne viten mener FFU det er en klar tilsidesetting av de politiske vedtak og demokratiske prosesser som førte til et nasjonalt bestandsmål med 15 ynglinger.

FFU vil også påpeke at bjørnestammen i Nord-Finland har hatt en tilbakegang siste årene. Dette gjør bjørnen i Nord områdene enda mer sårbar.

For FFU

Stein Arnesen